Nevroner kommuniserer via aksjonspotensialer – korte, alt-eller-ingenting elektriske impulser som propagerer langs axonet uten demping. Denne elektrokjemiske prosessen bygger på jongradienter og spenningsgated kanaler.
- Hvilepotensial (~ -70 mV): Opprettholdes av Na⁺/K⁺-ATPase (3 Na⁺ ut, 2 K⁺ inn) og lekkasjekanaler. Indre negativt relativt til ytre; høyt [K⁺] inne, høyt [Na⁺] ute.
- Depolarisering (Stigende fase): Stimulus åpner spenningsgated Na⁺-kanaler → Na⁺-innstrømning → membranpotensialet stiger raskt mot +30 mV.
- Repolarisering (Fallende fase): Na⁺-kanaler inaktiveres; spenningsgated K⁺-kanaler åpnes → K⁺-utstrømning → membranpotensialet returnerer mot negativt.
- Hypopolarisering (Underskudd): K⁺-kanaler lukker sakte; membranet blir kortvarig mer negativt enn hvile.
- Refrakterperioder: Absolutt (Na⁺-kanaler inaktivert – nytt AP umulig); Relativt (K⁺-konduktans høy – sterkere stimulus nødvendig).
- Propagasjon: Lokale strømmer depolariserer nabomembran, åpner Na⁺-kanaler sekvensielt. I myeliniserte aksoner, saltatorisk ledning hopper mellom Ranviers noder (raskt, energieffektivt).
- Synaptisk overføring: AP når aksonterminal → spenningsgated Ca²⁺-kanaler åpnes → Ca²⁺-innstrømning → vesikelfusjon → nevrotransmitterutslipp i synaptisk cleft → binder reseptorer på postsynaptisk celle → eksitatorisk eller inhibitorisk postsynaptisk potensial.
Denne elegante mekanismen ligger til grunn for all nevral kommunikasjon – sansning, bevegelse, tanke, og hukommelse.