Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Muskelsvar i refleksspor: Kontraksjon vs. avslappningsmekanismer

I et refleksspor er det motoriske svaret enten kontraksjon (agonistaktivering) eller avslapping (antagonisthemming), avhengig av reflekstype og funksjonelt mål.

Kontraksjonstype reflekser

  • Strekk (myotatisk) refleks: Muskelfiber Ia aferent → α-motornevron → homolog muskelkontraksjon (f.eks. patellasesenkontraksjon → quadricepskontraksjon). Opprettholder tone, motvirker forlengelse.
  • Tilbaketrekking (fleksor) refleks: Nociceptor → internevron → fleksorkontraksjon + ekstensorhemming (resiprokk hemning) → leddtrekking fra smerte.
  • Krysset ekstensorrefleks: Kontralateral ekstensor-kontraksjon for haldestøtte under tilbaketrekking.

Avslappingstype reflekser (Hemming)

  • Omvendt strekk (Golgi-tende) refleks: Ib aferent fra GTO → internevron → hemming av homolog α-motornevron + antagonist facilitering. Beskytter mot overdreven tennspenning.
  • Resiprok hemning: Ia aferent eksiterer agonist mens hemmer antagonist via Ia inhibitorisk internevron (muliggjør jevn bevegelse).
  • Autogen hemning: Varig strekk → GTO utladning → muskelavslapping (grunnlag for PNF-strekking).

Nevral sirkut

Alle reflekser følger: Resptor → Aferent nevron → Internevron(er) → Efferent nevron → Effektor (muskel). Internevronet bestemmer eksitasjon vs. hemning. Supraspinale baner (kortikospinale, retikulospinale) modulerer refleksevne.

Klinisk relevans

  • Hyperrefleksi (ØMN-skade) → tap av hemning → spastisitet, clonus.
  • Hyporefleksi/arefleksi (NMN-skade, perifer nevropati).
  • Spastisitetsbehandling utnytter resiprok hemning & autogen hemning (strekking, baclofen, botulinumtoksin).

Reflekser er ryggmargens "autopilot" for beskyttelse og haldetone.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt