Hva er hypoekkoisk?

I medisinsk bildebehandling refererer begrepet "hypoechoic" til et område eller en struktur som virker mørkere eller mindre ekkogent sammenlignet med det omkringliggende vevet når det visualiseres gjennom ultralydundersøkelse. Det brukes til å beskrive den relative ekkogenisiteten eller reflektiviteten til lydbølger i ultralydbilder.

Når lydbølger som sendes ut av en ultralydsvinger møter forskjellige vev eller strukturer i kroppen, skaper de ekko basert på deres akustiske egenskaper. Tett eller solid vev med høy akustisk impedans reflekterer lydbølgene sterkt, noe som resulterer i lysere eller "hyperechoic" områder på ultralydbildet. Derimot har vev med lavere akustisk impedans, som væskefylte cyster eller bløtvev, en tendens til å spre eller absorbere lydbølgene i stedet for å reflektere dem effektivt. Dette fører til mørkere eller "hypoekoiske" områder på bildet.

Hypoechoic regioner kan ofte hjelpe radiologer med å identifisere visse unormale vevsforandringer, for eksempel cyster, svulster eller områder med betennelse, som kan ha lavere tetthet eller forskjellige akustiske egenskaper sammenlignet med det omkringliggende normale vevet. Det er viktig å merke seg at hypoekogenisitet alene ikke definitivt indikerer en spesifikk patologi, og ytterligere evaluering som biopsier eller ytterligere bildebehandlingsstudier kan være nødvendig for en nøyaktig diagnose.