Bruken av rhodiola rosea går hundrevis av år tilbake til Russland, og mer nylig Skandinavia der det har vært brukt som en «tonik-urt». Dyrket i Alper, Karpatene og de Britiske øyer, sier man at denne urten har mange helsefordeler for både menn og kvinner. I klinisk analyse er urten en adaptogen som hjelper kroppen til å motstå fysisk, kjemisk og biologisk stress.
Dette er en «kardioprotektiv» urt, som betyr at den hjelper med å normalisere hjertefrekvensen etter intensiv trening. Den forbedrer også hukommelsen ved å øke blodforsyningen til musklene og hjernen. Den øker proteinsyntesen også. Proteinsyntese, ifølge dictionary.com, er «prosessen hvorved aminosyrer lineært ordnes i proteiner gjennom involvering av ribosomal RNA, transfer RNA, messenger RNA, og diverse enzymer.»
Rhodiola stimulerer noen av de mest viktige immuncellene i kroppen, NK-celler, som ødelegger infiserte celler. I en russisk studio forbedret det også T-celle-immunitet. Rhodiola er best kjent for å redusere stress, dermed styrke kroppens evne til å motstå sykdom.
Mange effekter av denne urten er utledet fra studier hvor forskere trakk sine konklusjoner uten videre bevis. Alle effekter er ikke bevist. For eksempel er det utenlandske studier som antyder at rhodiola rosea kan være hjelpsom for å forhindre høydesykdom, og kan beskytte leveren, dermed hjelpe ved kreftkemoterapi. Grunnlaget for disse påstandene er svakt, i det minste. Det er ingen kjente sikkerhetsrisikoer og kliniske studier har ikke produsert negative bivirkninger. Likevel har testing for bivirkninger vært minimal. En kvinne som er gravid eller ammer, og de med alvorlig nyresykdom, bør være forsiktige med urten.
Urtemedisin
Papaver Bracteatum: Dyrking, identifisering og medisinsk bruk
Acai-bær bivirkninger: Risikoer og potensielle adverse reaksjoner
Naturlig blodsukker-støtte: Reseptfrie urter og krydder