Mariendistel (Silybum marianum) inneholder silymarin, en flavonolignan-kompleks med hepatoprotektive egenskaper. Brukt i 2000+ år; moderne forskning støtter spesifikke anvendelser.
Evidensbaserte fordeler
- Alkoholskade lever: Forbedrer leververdier, histologi, overlevelse i enkelte RCT; reduserer oksidativ stress, inflammasjon, fibrose-progresjon.
- NAFLD/NASH: Meta-analyser viser ALT/AST-reduksjon, forbedret insulinresistens, histologisk fordel (modest).
- Medikament-utløst leverskade: Amatoxin (dødshatt-sopp) forgiftning — IV silibinin er standardpleie; begrenset data for andre toksiner.
- Viral hepatitt (adjunkt): Kan forbedre ALT, livskvalitet; ikke antiviral.
- Cirrose: Noen overlevelseskvinne i Child-Pugh A/B; mindre tydelig ved dekompensert.
Mekanismer
- Antioksidant: fang frie radikaler, bevarer glutation.
- Anti-inflammatorisk: NF-κB-hæmning, cytokin-modulering.
- Membran-stabilisering: blokkerer toksin-inngang i hepatocytter.
- Proteinsyntese-stimulering: ribosomalt RNA polymeras I → regenerasjon.
- Jern-kjelering (mild).
Praktisk bruk
- Form: Standardisert ekstraktt (70–80 % silymarin); silybin-fosfatidylkolin-kompleks (forbedret bio-tilgjengelighet).
- Dose: 140–420 mg silymarin/dag fordelt; høyere i studier.
- Sikkerhet: Vel tolerert; GI-plager, hodepine sjelden. Teoretisk östrogen-effekt — forsiktighet ved hormonsensitive kreftformer.
- Interaksjoner: CYP3A4, UGT, P-gp modulering mulig; diskuter med kliniker ved smal-terapeutisk-indeks medikamenter.
Mariendistel er et rimelig tillegg ved kronisk leversykdom, ikke et erstatning for etiologispesifikk behandling (alkohol-avhold, vektreduksjon, antivirala).