Biokjemiske tester for å skille mellom typisk og atypisk tuberkulose?

Flere biokjemiske tester kan brukes for å skille mellom typisk og atypisk tuberkulose. Her er noen viktige tester:

- Niacinakkumuleringstest:Denne testen brukes til å skille mellom Mycobacterium tuberculosis (typisk) og andre atypiske mykobakterier. M. tuberculosis er niacin-positiv, noe som betyr at den kan produsere nikotinsyre (niacin) fra pyridinnukleotider. Atypiske mykobakterier er vanligvis niacin-negative eller produserer bare spormengder av niacin.

- Nitratreduksjonstest:Denne testen bestemmer evnen til mykobakterier til å redusere nitrat til nitritt. M. tuberculosis og de fleste andre typiske mykobakterier er nitratreduktase-positive, noe som betyr at de kan omdanne nitrat til nitritt. Noen atypiske mykobakterier, som Mycobacterium avium-kompleks (MAC), er imidlertid nitratreduktasenegative.

- Pyrazinamid-følsomhetstest:Pyrazinamid er et viktig legemiddel mot tuberkulose. M. tuberculosis er vanligvis mottakelig for pyrazinamid, mens noen atypiske mykobakterier, som MAC, er naturlig resistente mot dette stoffet. Å utføre en følsomhetstest for pyrazinamid kan hjelpe til med å skille mellom disse organismene.

- Ureasetest:Ureasetesten bestemmer evnen til mykobakterier til å produsere enzymet urease, som hydrolyserer urea til ammoniakk og karbondioksid. De fleste atypiske mykobakterier, inkludert MAC, er urease-positive, mens M. tuberculosis vanligvis er urease-negative.

- Veksthastighet og kolonimorfologi:Atypiske mykobakterier vokser ofte saktere enn M. tuberculosis, og de kan ha distinkte kolonikarakteristikker på faste kulturmedier.

Det er viktig å merke seg at selv om disse biokjemiske testene kan gi verdifull informasjon for å skille mellom typisk og atypisk tuberkulose, bør de tolkes i kombinasjon med andre diagnostiske metoder, som mikroskopi, kultur og molekylære teknikker, for å sikre nøyaktig identifikasjon og hensiktsmessig behandling av infeksjonen.