Noen atferd eller ritualer som regnes som overgangsritualer i noen kulturer kan innebære fysiske eller følelsesmessige utfordringer som kan sees på som et rop om hjelp i andre sammenhenger. For eksempel, i noen voksende ritualer kan individer tåle fysisk krevende oppgaver eller smertefulle opplevelser som en del av deres innvielse i voksenlivet. Mens disse ritualene kan sees på som en overgangsrite som symboliserer vekst og styrke, kan de også sees på som en form for nød eller lidelse som krever hjelp eller intervensjon.
På den annen side kan atferd som oppfattes som rop om hjelp ofte være en reaksjon på underliggende sosial, emosjonell eller psykologisk nød. Denne atferden kan inkludere selvskading, rusmisbruk eller andre ekstreme handlinger som indikerer en persons behov for støtte og intervensjon. Å rope om hjelp kan være et direkte uttrykk for en persons nød og ønske om bistand.
Det er viktig å nærme seg disse situasjonene med empati og kulturell følsomhet. Det er avgjørende å erkjenne at det som kan betraktes som en overgangsrite i en sammenheng kan være et rop om hjelp i en annen, og at individuelle omstendigheter og intensjoner bør tas i betraktning. Ved tvil er det viktig å søke profesjonell veiledning eller å nå ut til støttenettverk for å gi passende omsorg og hjelp.