Symptomer på PGD kan omfatte:
- Intens tristhet, lengsel eller savn etter den avdøde.
- Vanskeligheter med å akseptere dødsfallet.
- Føler seg nummen, tom eller løsrevet fra andre.
- Vanskeligheter med å konsentrere seg eller ta avgjørelser.
- Endringer i søvn, appetitt eller energinivåer.
- Føler deg håpløs, verdiløs eller skyldig.
- Selvmordstanker.
Hvis du opplever symptomer på PGD, er det viktig å søke profesjonell hjelp. Behandling for PGD kan omfatte terapi, medisinering og støttegrupper.
Risikofaktorer for langvarig sorglidelse
Enkelte mennesker kan ha større sannsynlighet for å utvikle PGD, inkludert de som:
- Ha et nært forhold til den avdøde.
- Har opplevd et plutselig eller uventet dødsfall.
- Har en historie med psykiske problemer, som depresjon eller angst.
– Er under mye stress.
– Har et dårlig sosialt hjelpeapparat.
Langvarig sorglidelse vs. depresjon
PGD ligner på depresjon, men det er noen viktige forskjeller mellom de to tilstandene. PGD er spesifikk for sorg, mens depresjon kan være forårsaket av en rekke faktorer. PGD har også en tendens til å vare lenger enn depresjon.
Behandling for langvarig sorglidelse
Behandling for PGD kan omfatte:
- Terapi. Terapi kan hjelpe mennesker til å bearbeide sorgen, til å lære mestringsmekanismer og til å gjenoppbygge sine liv.
- Medisinering. Medisinering kan være nyttig for personer som opplever alvorlig depresjon eller angst.
- Støttegrupper. Støttegrupper kan gi folk en følelse av fellesskap og validering. De kan også hjelpe folk til å lære av andre som har opplevd lignende tap.
Forebygging av langvarig sorgforstyrrelse
Det er ingen sikker måte å forhindre PGD på, men det er ting folk kan gjøre for å redusere risikoen, for eksempel:
– Søker tidlig hjelp til sorg.
- Å snakke med en terapeut eller rådgiver.
– Bli med i en støttegruppe.
- Øver på egenomsorg.
Utsikter for langvarig sorglidelse
PGD er en alvorlig tilstand, men den kan behandles. Med behandling er de fleste med PGD i stand til å forbedre symptomene sine og å gjenoppbygge livet.