Oppmerksomhetsdefisitt/hyperaktivitetsforstyrrelse er en tilstand som rammer både barn og voksne. Det er en utviklingsforstyrrelse og diagnostiseres ofte hos barn under 7 år, med historie av impulsivitet, uoppmerksomhet og hyperaktivitet. Denne forstyrrelsen kan skape problemer for et barn i situasjoner hvor oppmerksomhet kreves, som skole, og er ofte feilaktig kategorisert som en læringsvanskelighet. «Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders» (DSM) fastlegger fem kriterier som må være oppfylt for å bekrefte en ADHD-diagnose; fremtråden og historie av disse kjernesymptomene over måneder eller år brukes til identifisering.
En evne til å opprettholde fokus på oppgaven eller kanalere oppmerksomhet til et nødvendig emne, som en lærer eller forelder, er et kjernesymptom på ADHD. Uoppmerksomhet kan manifesteres som evne til å fokusere på en oppgave, manglende gjennomføring av instruksjoner eller oppgaver, eller unngåelse av oppgaver som krever spesielt oppmerksomhet eller innsats. Pasienten kan være glemsk eller lett distrahert av små, utydelige stimuler.
Symptomer på hyperaktivitet kan også observeres hos et barn med ADHD. Dette kan vise seg som røring, manglende evne til å sitte stille eller manglende evne til å opprettholde passende atferd, som å sitte ved et skrivebord i klasserommet. Barnet kan løpe eller klatre i upassende situasjoner og har ofte problemer med stille aktiviteter. Et hyperaktivt barn kan prate, utseendet ingenting, og være konstant i bevegelse. Som kjernesymptom må disse tegnene ha vært fremme i seks måneder eller mer for å bekrefte diagnosen.
Impulsivitet kan også være til stede sammen med hyperaktivitet, manifesterende seg på flere måter. En person som viser tegn på impulsivitet kan finne det vanskelig å stå i kø. Hun kan si fra seg utenom tur i en setting som klasserom, eller hun kan ruske inn for å svare på spørsmål før de er fullt fremmet. Et barn som viser dette symptom kan «blande seg inn» i spill eller samtaler på upassende tidspunkter. Disse symptomene må ha vært fremme i minst seks måneder.
Mens tegnene på ADHD er viktige, er det også kritisk å merke seg at varigheten av disse tegnene også er et symptom. I alle tilfeller må symptomene ha vært til stede i seks måneder eller mer for å konkludere med en ADHD-diagnose; i tillegg må disse kjernesymptomene ha vært til stede før 7 års alder. Av denne grunn oppfattes ADHD ofte som en barndomslidelse, men i realiteten rammer det mange voksne som forble udiagnostisert i barndommen.
Det siste kjernesymptomet på ADHD er settingene hvor de andre symptomene vises. Mens evaluering av en medisinsk fagperson er nødvendig, gir evaluering i et klinisk setting ikke alltid nøyaktige resultater. Derfor må pasienten vise ADHD-symptomer i to eller flere settinger, som på skole, på jobb eller hjemme. Å vise tegn på nedsatt funksjonsevne i flere settinger er nødvendig for en klinisk diagnose.
ADD (oppmerksomhetsforstyrrelse)
Galei: Definisjon, bruksforklaringer og historisk kontekst
Effektive strategier for undervisning av barn med ADD/ADHD
Forstå ADHD: Symptomer, behandling og håndtering
Oppmerksomhetsdefisittforstyrrelse (ADD/ADHD): Forstå behandling og konsekvenser
Populære artikler
ADD vs. depresjon: Forstå forskjeller og overlapp
Mestring av fraselverbet "Put In": Betydninger, grammatikk & øvelseseksempler
Forstå ADD-diagnose: Tester og vurdering
Adderall: Bruk, effekter og viktige hensyn utover ADHD
Sitronsmel (Melissa officinalis) ved ADD/ADHD: Fordeler og evidens