1. Person: I følge Pender er individet det sentrale organiserende konseptet i modellen. Modellen fokuserer på mennesker som helhetlige vesener med fysiske, psykologiske og sosiale dimensjoner. Den anerkjenner at individer har unike egenskaper, erfaringer og behov som former deres helseatferd.
2. Miljø: Dette refererer til interne og eksterne faktorer som kan påvirke en persons helse. Modellen legger vekt på at helsefremmende atferd påvirkes av både de fysiske og sosiale miljøene. Det indre miljøet inkluderer faktorer som genetikk, ernæring og fysiologisk status, mens det ytre miljøet omfatter hjem, samfunn og kulturell påvirkning.
3. Helse: Pender definerer helse ikke bare som fravær av sykdom, men som en positiv, dynamisk tilstand av fysisk, mentalt og sosialt velvære. Dette helhetlige helsesynet understreker den enkeltes evne til å tilpasse seg og vokse i møte med livets utfordringer.
4. Sykepleie: Sykepleiere blir sett på som tilretteleggere eller fremmere av helse i stedet for bare som omsorgspersoner. Modellen vektlegger sykepleierens rolle i å vurdere klientens helsestatus, identifisere deres behov og styrker, og utvikle strategier som støtter og gjør klienten i stand til å engasjere seg i helsefremmende atferd.
Disse metaparadigmene tjener som grunnlaget for Penders helsefremmende modell, og gir et rammeverk for å forstå de komplekse interaksjonene mellom individer, deres miljøer, deres helse og sykepleierprofesjonens rolle i å fremme positive helseresultater.