ADHD er en atferdsmessig og kognitiv tilstand preget av impulsivitet, upåfall, hyperaktivitet. Diagnose krever **persistens (≥6 mnd)** og **pervasivitet (≥2 miljøer)**. Fagfolk bruker standardiserte, validerte verktøy for å kvantifisere symptomer og funksjon. Her er oversikt over de mest brukte.
1. Vanderbilt ADHD Diagnostic Rating Scale (VADRS)
- Målgruppe: Barn 6–12 år (utvidet til ungdom).
- Innhold: Foreldre- og lærer-skjemaker (separate).
- Symptomer (DSM-kriterier): 18 spørsmål (9 upåfall, 9 hyperaktivitet/impulsivitet) skalert 0 (aldri) – 3 (veldig ofte).
- Funksjon/Prestasjon: Skolefag (matematikk, lesing, skriving) 1 (eksellent) – 5 (problematisk). Klasseroom atferd (parforhold, forstyrrelse) 1–5.
- Komorbiditetsskjerming: Angst, depresjon, ODD, CD (aggressivitet, skyldfølelse, pinsomhet).
- Scoring: ≥6 symptomer i ett domene med score ≥2 (ofte/veldig ofte) + funksjonsnedsettelse → støtter diagnose.
- Fordel: Gratis, rask, validerte norske oversettelser finnes, dekker både hjemme og skole.
2. Behavior Assessment System for Children, 3rd ed. (BASC-3)
- Omfattende: Vurderer *både* patologi og styrker.
- Skalaer (Eksterne problemer): Hyperaktivitet, Aggressivitet, Opposisjonell atferd.
- Interne problemer: Angst, Depresjon, Somatisering.
- Skoleproblemer: Oppmerksomhet, Læring, Atferd.
- Adaptiv skala (Styrker): Tilpasningsevne, Sosiale ferdigheter, Lederskap, Studieferdigheter.
- T-scores: Middelverdi 50, SD 10. Klinisk signifikant: ≥70 (2 SD over). Risiko: 60–69.
- Informatører: Foreldre (PRS), Lærere (TRS), Egenvurdering (SRP) fra 8 år.
- Bruk: Differensialdiagnostikk (ADHD vs. Angst vs. Depresjon vs. Lærevansker), behandlingsovervåking.
3. Child Behavior Checklist / Teacher Report Form (CBCL / TRF) – Achenbach System (ASEBA)
- Klassiker: Brukt i forskning og klinisk praksis i 40+ år.
- Syndromskalaer: Sosial tilbaketrekking, Angstsyndrom, Depressivt syndrom, Somatisk klager, Sosiale problemer, Tankerproblemer, Oppmerksomhetsproblemer, Regeluvertrædelse, Aggressiv atferd.
- DSM-orienterte skalaer: ADHD-problemer, ODD-problemer, CD-problemer.
- Scoring: T-score ≥70 = Klinisk område. T-score 65–69 = Grenseområde.
- Sammenligning: Pasientgruppe vs. normativ referansepopulasjon (representativ).
- Fordel: Meget godt validerte, internasjonale normer, dekker bredt spekter av psykopatologi.
4. Adult ADHD Self-Report Scale v1.1 (ASRS v1.1) – Symptom Checklist
- Utviklet av WHO / Kessler / Adler. Kort (6 spørsmål screener / 18 spørsmål fullstendig).
- Spørsmål: Hyppighet av atferd (fiebre, distraksjon, prokrastinering, avbryting, overflodig prat, fullføring) skalert: Aldri, Sjeldent, Noen ganger, Ofte, Veldig ofte.
- Part A (6 spørsmål): Hvis ≥4 av 6 scoret «Ofte»/«Veldig ofte» → **Høy sannsynlighet for ADHD → Henvisning til klinisk vurdering.**
- Part B (12 spørsmål): Supplerende symptomer.
- Bruk: Primærhelsetjeneste, yrkeshelse, selv-screening før konsultasjon. *Ikke diagnostisk verktøy alene – krever klinisk intervju.*
Andre relevante verktøy
- Conners 3 / Conners 4: Detaljerte foreldre/lærer/selvrapporter, gode for behandlingsovervåking.
- ADHD-RS-IV / ADHD-RS-5: Kliniker-administrert eller selvrapportert, 18 items, 0–3 skala. Brukt i RCT-er.
- Brown EF/A Scales: Fokuserer på eksekutive funksjoner (aktivering, fokus, innsats, emosjon, hukommelse, handling) – fanger opp «ADD» uten hyperaktivitet bedre.
- QbTest / QBTest / TOVA / MOXO: **Kontinuerlige ytelsestester (CPT)** – objektiv måling av oppmerksomhet, impulsivitet, aktivitet (bevegelsessensor). Supplerer klinisk vurdering, *erstattes ikke*.
Diagnostisk prosess – Sammenheng
- Klinisk intervju (anamnese, utvikling, funksjon, komorbiditet).
- Standardiserte skjemaer (Vanderbilt, Conners, BASC, CBCL, ASRS) fra ≥2 informanter (foreldre + skole).
- Observasjon / Kognitiv testing (IQ, eksekutive funksjoner) ved behov.
- Somatisk utelukking (tyreoid, jern, bly, hørelse, syn, søvn, medisiner).
- Diagnose ifølge DSM-5 / ICD-11 kriterier.
Ingen enkelt test gir diagnosen. Det er den samlede kliniske bilde, kvantifisert med standardiserte verktøy, som gir sikker diagnose.