ADHD vedvarer i voksendommen hos ~50–60 % av barnetilfeller. Voksen forekomst er ~4–5 % globalt (USA: 4,4 % per NCS-R; 1,6 % i NSDUH 2016 – sannsynlig underdiagnostisert).
Kjerne-symptomer (DSM-5)
Uoppmerksomhet (≥5/9 i ≥6 mnd)
- Oppmærksomhetsfeil, vanskelig å holde fokus, lytter ikke, fullfører ikke
- Uorganisert, unngår varig mental innsats, mister ting
- Let lett avledet, glemsk i daglige aktiviteter
Hyperaktivitet/Impulsivitet (≥5/9)
- Fidgeting, forlater sete, hvileløshet (internt hos voksne)
- Kan ikke engasjere seg stille, «på farten», snakker for mye
- Plasserer svar, avbryter, vanskelig å vente tur
Voksen presentasjonsforskjeller
- Hyperaktivitet → internt hvileløshet, fidgeting, overforpliktelse.
- Eksekutiv dysfunksjon: planlegging, tidsblindhet, emosjonell dysregulering.
- Kompensatoriske strategier maskerer symptomer (høyfungerende ADHD).
- Komorbiditeter: angst (50 %), depresjon, rusmisbruk, søvnforstyrrelser, ASD.
Diagnostikk
- Klinisk intervju (utviklingshistorie, nåværende funksjonsnedsettelse i ≥2 settinger).
- Vurderingsskjemaer: ASRS v1.1, CAARS, DIVA-5.
- Kollateral historie (partner, forelder, gamle karakterer).
- Uteslut lignende: skjoldbrusk, søvnapné, bipolar, angst, rusmidleffekter.
- Nevropsykologisk testing hvis komplekst/læringsvansker mistenkes.
Behandling
- Stimulerende (metylfenidat, blandet amfetaminsalt): 70–80 % respons; første linje.
- Ikke-stimulerende: Atomoksetin, guanfaksin XR, viloksazin, bupropion.
- KBT for ADHD: Organisering, planlegging, emosjonsregulering.
- Tilpasninger: Arbeidsplass (ADA), akademisk.
Udiagnostisert ADHD driver kronisk underprestasjon, relasjonsspenning, avhengighetsrisiko. Evaluering av psykiater/psykolog/lege med voksne ADHD-kompetanse er livsendrende.