Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Omfattende ADHD-vurderingsstrategier: En guide

Personer med ADHD har vanskeligheter med oppmerksomhet, impulsivitet, tur-taking, prioritering, instruksjonsfølging og/eller sittestillhet. Ingen enkelt psykologisk, medisinsk eller nevrologisk test kan fastslå ADHD. I stedet må en lege nå diagnosen gjennom en kombinasjon av flere vurderingsstrategier. Disse krever innspill og datainnsamling fra foreldre, lærere og gjerne en uavhengig observatør.

Vurderingsskalaer og sjekklister

Klinikere gir foreldre og lærere en vurderingsskala eller sjekkliste for å registrere forekomst, frekvens og innvirkning av ADHD-typisk atferd. Data brukes for å stille eller forkaste diagnose. To populære skalaer er Vanderbilt-skalaen og Conners-skalaen. I tillegg til diagnose hjelper disse med å bestemme ADHD-undertype: preponderant uoppmerksom, preponderant hyperaktiv/impulsiv eller kombinert. Klinikere bruker også informasjonen til å utarbeide en behandlingsplan.

Intervjuer

Eksperter anbefaler at leger intervjuer foreldre og lærere til barnet som mistenkes for ADHD, ifølge Journal of Clinical and Child Adolescent Psychology. Intervjuer er et godt supplement til skalaer, da de gir klinikeren detaljer og nyanser som ofte går tapt i en sjekkliste. Leger kan også finne det nyttig å se gjennom et utvalg av barnets skolearbeid. Spørsmål om barnets tilnærmelse eller reaksjon på skoleoppgaver, husarbeid og andre oppgaver kan være relevante.

Observasjoner

Noen ganger vil klinikere ha en uavhengig observatør som vurderer atferden til et barn mistenkt for ADHD. Observatøren noterer atferd som tid på oppgave, forstyrrelser og upassende avbrytelser. Observasjoner kan gjøres i kunstig (klinisk) eller naturlig setting (klasserom, skolegård, hjem). Informasjonen fra en upartisk observatør kan gi ytterligere innsikt i barnets tilstand eller hvordan man best kan hjelpe.

DSM-IV-kriterier

Klinikere bruker data fra diverse kilder (foreldre, lærere, intervjuer, observasjoner) for å avgjøre om barnet oppfyller kriteriene for ADHD som beskrevet i DSM-IV. I tillegg til å møte kriteriene, må barnet vise symptomer i mer enn ett setting (f.eks. både skole og hjem). Symptomene må også betraktelig forringe barnets sosiale eller akademiske ytelse, og forekomme i større grad enn hos jevnaldrende. Det som teller som ADHD-atferd hos en 9-åring, kan være helt normalt for en 4-åring.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt