Type I overfølsomhet (allergi) er en IgE-mediert immunrespons mot harmlige antgener (allergener).
Mekanisme
- Sensitisering: Allergen → dendritisk celle → Th2-polarisering → IL-4/IL-13 → B-celle klassebytte til IgE → IgE binder FcεRI på mastceller/basofiler.
- Re-eksponering: Allergen krysslinker IgE på mastceller → degranulering (forhåndsformet: histamin, tryptase; nysyntetisert: leukotriener, prostaglandiner, cytokiner).
- Sen fase (4–12 timer): Eosinofil/Th2-rekruttering → kronisk inflammasjon.
Kliniske manifestasjoner
- Allergisk rinit/konjunktivitt: Nysing, rinnende nese, kløende øyne.
- Astma: Bronkokonstriksjon, slemhypersekretion, luftvegsremodellering.
- Matallergi: Oral allergisyndrom, anafylaksi.
- Atopisk dermatitt: Barrierefeil + immun-dysregulering.
- Anafylaksi: Systemisk mastcelleaktivering → hypotensjon, luftvegsobstruksjon, kardiovaskulær kollaps.
Håndtering
- Unngåelse: Primær strategi.
- Farmakoterapi: Andregenerasjons H1-antihistaminer, intranasale kortikosteroider, leukotrien-modifikatorer, biologika (omalizumab, dupilumab).
- Immunterapi (AIT): SCIT/SLIT — sykdomsmodifiserende; 3–5 år kurs.
- Epinfrin autoinjektor ved anafylaksirisiko.
Sentral poeng
Allergi er IgE-mediert mastcelleaktivering. Behandling kombinerer unngåelse, symptomkontroll, og immunterapi for langvarig toleranseutvikling.