Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Allergitesting: Hvordan allergologer diagnostiserer dine utløsere

Diagnostisk arbeidsflyt

Allergologer bruker en struktuert tilnærming som kombinerer anamnese, undersøkelse, og målrettet testing.

1. Detaljert anamnese (Mest viktig)

  • Symptomer: type, tidspunkt, varighet, alvorlighetsgrad.
  • Utløsere: mistenkte allergener, sesongvariasjon, miljø, mat, legemidler.
  • Personlig/familiær atopianamnese.
  • Respons på tidligere behandlinger.

2. Klinisk undersøkelse

  • Hud: eksem, urtikaria, angioødem.
  • Øyne: allergisk konjunktivitt.
  • Nese: bleke/ødematøse konka, utskillelse, klynge.
  • Lunger: pisp, forlenget ekspirasjon.

3. Huttpricktest (SPT)

  • Gullstandard for IgE-mediert allergi.
  • Liten allergen dråpe → lansen prick → avles wheal/flare ved 15–20 min.
  • Positiv: wheal ≥3 mm større enn negativ kontroll.
  • Kontraindikasjoner: utbredt eksem, dermatografisme, nylig antihistaminer (stopp 5–7 dager), anafylaksirisiko.

4. Serum spesifikk IgE (sIgE) blodprøve

  • Alternativ når SPT ikke mulig.
  • Måler allergen-spesifikke IgE antistoffer.
  • Resultater i kU/L; tolke med pre-test sannsynlighet.
  • Komponent-oppløst diagnostikk (CRD) for kryssreaktivitet (f.eks. Ara h 2 for peanut).

5. Oral/inhalasjonsprovokasjon (Gullstandard for bekreftelse)

  • Overvåket, gradvis eksponering for mistenkt allergen.
  • Brukes for mat, legemiddel, yrkesallergi når anamnese/testing uoverensstemmende.
  • Risiko for anafylaksi → kun i utstyrt setting.

6. Epikutantest (Patch test)

  • For allergisk kontakt dermatitt (Type IV forsinket hyperfølsomhet).
  • Allergener påført rygg ×48t; avles ved 48t og 72–96t.

Etter diagnose

Behandlingsplan: unngåelsesstrategier, farmakoterapi (antihistaminer, nasale steroid, leukotrienmodifikatorer), immunoterapi (SCIT/SLIT) for respiratorisk/giftallergi, nødhandlingsplan (adrenalin autoinjektor) for anafylaksirisiko.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt