Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Lewy-kroppsdemens: Oppdagelse av Friedrich Lewy og historisk kontekst

Friedrich Lewy (1885–1950)

Tysknevrolog/psykiater. Jobbet med Alois Alzheimer i München. I 1912, under undersøkelse av hjerner fra Parkinsons sykdom-pasienter, beskrev han intraneuronale eosinofile inklusjoner i dorsale vagalkjerne, basaliskjerne av Meynert og andre hjerne stamkjerner.

Nøkkeloppdagelser

  • Inklusjoner: sfæriske, eosinofile, forsjker kjernen – navngitt Lewy-kroppar (av Köster, 1920-tallet)
  • Består av aggregert α-synuclien (identifisert 1997, Spillantini m.fl.)
  • Også funnet i demens med Lewy-kroppar (DLB), multippel systematrofi (MSA) og tilfeldig Lewy-kropps sykdom

Fra patologi til klinisk syndrom

  • 1961: Okazaki – kortikale Lewy-kroppar i demens-tillfeller
  • 1984: Kosaka – "diffus Lewy-kropps sykdom" kliniske kriterier
  • 1995: Første konsensus-kriterier for DLB (McKeith)
  • 2005/2017: Oppdaterte DLB-kriterier (kjennetegn: varierende kognisjon, visuelle hallucinasjoner, REM-søvnatferdsforstyrrelse, parkinsonisme)
  • Nå anerkjent som 2. mest vanlig nevrodegenerativ demens etter Alzheimer (~15–20 % av tilfeller)

Lewys arv

Flyktet fra nazi-Tyskland (1934) → USA. Jobbet ved U. Penn, Haverford College. Fortsette forskning på paralys agitans, inklusjonskroppar. Hans nøye nevropatologi la grunnlaget for α-synuclinopati-feltet.

Klinisk perle

Lewy-kroppar i hjerne stam = Parkinsons; Lewy-kroppar i cortex + hjerne stam = DLB. Samme protein, annen topografi → forskjellige fenotyper. Begge er synuclinopatier.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt