Genetikk: Noen mennesker kan være mer sannsynlig å utvikle en spiseforstyrrelse hvis de har en familiehistorie av tilstanden.
Personlighetstrekk: Folk som er perfeksjonistiske, har lav selvtillit eller er impulsive kan ha større sannsynlighet for å utvikle en spiseforstyrrelse.
Livserfaringer: Traumatiske hendelser, som overgrep eller omsorgssvikt i barndommen, kan også øke risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse.
Kulturelle påvirkninger: Media fremstiller ofte urealistiske kroppsidealer, noe som kan føre til kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser.
Sosialt press: Folk som føler press om å være tynne fra venner, familie eller jevnaldrende kan ha større sannsynlighet for å utvikle en spiseforstyrrelse.
Anorexia nervosa og bulimia nervosa er to av de vanligste spiseforstyrrelsene. Anorexia nervosa er preget av en intens frykt for å gå opp i vekt, et usunt ønske om å være tynn og et forvrengt kroppsbilde. Bulimia nervosa er preget av overspising etterfulgt av utrensing, som kan omfatte oppkast, inntak av avføringsmidler eller overdreven trening.
Både anorexia nervosa og bulimia nervosa kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, inkludert:
* underernæring
* dehydrering
* elektrolytt ubalanse
* hjerteproblemer
* nyreproblemer
* osteoporose
* tannproblemer
* hårtap
* Hudproblemer
* menstruasjonsuregelmessigheter
* infertilitet
Spiseforstyrrelser kan også føre til psykiske problemer, for eksempel:
* depresjon
* angst
* obsessiv-kompulsiv lidelse
* posttraumatisk stresslidelse
Hvis du tror du eller noen du kjenner kan ha en spiseforstyrrelse, er det viktig å søke profesjonell hjelp. Behandling for spiseforstyrrelser inkluderer vanligvis en kombinasjon av psykoterapi, ernæringsrådgivning og medisinering.