Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Historie av autismespekterforstyrrelse: Fra Bleuler til DSM-5 og nevromangfold

Autismespekterforstyrrelse (ASF) oppstod fra kumulative kliniske observasjoner og utviklende diagnostiske rammeverk.

Nøkkel-milestøper

  • 1911: Eugen Bleuler oppfinn "autisme" (gresk autos, "selv") for å beskrive sosial tilbaketrekking i schizofreni.
  • 1943: Leo Kanner publiserer "Autistiske forstyrrelser av affektivt kontakt," definerer "tidlig infantil autisme" som medfødt, distinkt fra schizofreni.
  • 1944: Hans Asperger beskriver "autistisk psykopati" hos verbalt dyktige barn med sosiale defisitter og intense interesser (senere Aspergers syndrom).
  • 1967: Bruno Bettelheims "kjøleskapsmor" teori (psykogen) dominerer – senere viderlagt.
  • 1980 (DSM-III): "Infantil autisme" som separat diagnose (utviklingsforstyrrelse).
  • 1987 (DSM-III-R): Videre kriterier; "autistisk forstyrrelse"; legger til PDD-NOS.
  • 1994 (DSM-IV): Fem undertyper: Autistisk forstyrrelse, Aspergers, PDD-NOS, Barndomsdisintegrativ forstyrrelse, Retts syndrom.
  • 2013 (DSM-5): Enhetlig "Autismespekterforstyrrelse" (ASF) med to domener: (1) Sosial kommunikasjonsdefisitt, (2) Begrensede/repetitive atferd. Alvorlighetsgrader 1–3. Fjerner undertyper.

Pionerende forskere

Lorna Wing (triaden av defisitter, spekterkonsept), Uta Frith (teori om tanke), Simon Baron-Cohen (mindblindhet, ekstrem mannlig hjerne), Catherine Lord (ADOS diagnostisk verktøy), og mange genetiske/nevroimaging forskere.

ASF forstås nå som en heterogen nevroudviklingsforstyrrelse med sterk genetisk basis, ikke en enkelt sykdom. Historien speiler et skifte fra psykogen skyld til nevrobiologisk forståelse og nevromangfold-aksept.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt