1. Mikrobiell aktivitet:
Bein inneholder organiske komponenter, som kollagen og proteiner. Mikroorganismer, inkludert bakterier og sopp, som finnes i miljøet, bryter ned disse organiske materialene. De skiller ut enzymer som bryter ned proteiner og andre organiske forbindelser, noe som gradvis fører til oppløsning av bein.
2. Surt miljø:
Jordsmonnet eller miljøet rundt kan ha varierende nivåer av surhet. Sure forhold, som de som finnes i sur jord, kan løse opp mineralkomponentene i bein. Syrene reagerer med kalsium og andre mineraler, og får dem til å brytes ned og oppløses, og etterlater en mer skjør beinstruktur.
3. Forvitring og erosjon:
Eksponering for værelementer, som vind, vann og temperatursvingninger, kan bidra til bennedbrytning. Regnvann kan sive inn i beinene og frakte bort mineralkomponenter. Vind og erosjon kan fysisk slite bort beinoverflaten, noe som ytterligere letter nedbrytningen.
4. Dyreaktivitet:
Noen dyr, som åtseldyr og insekter, kan fremskynde nedbrytningen av bein. De lever av det organiske materialet i beinene, bryter dem ned og bidrar til deres oppløsning.
5. Begravelsesforhold:
Forholdene der bein er begravet kan påvirke nedbrytningshastigheten deres. Faktorer som jordtype, fuktighetsinnhold og temperatur kan påvirke hastigheten på mikrobiell aktivitet og kjemiske reaksjoner som fører til bennedbrytning.
Nedbrytningsprosessen av bein kan variere mye avhengig av de spesifikke miljøforholdene. Generelt har bein begravet i sur jord med høyere fuktighetsinnhold en tendens til å brytes ned raskere sammenlignet med de i alkaliske eller tørre miljøer.