1. ATP-uttømming: Adenosintrifosfat (ATP) er den viktigste energivalutaen til celler, inkludert skjelettmuskelceller. Under intens trening brytes ATP raskt ned for å gi energi til muskelsammentrekninger. Ettersom ATP-lagrene tømmes, reduseres muskelens evne til å generere kraft, noe som fører til tretthet.
2. Akkumulering av avfallsprodukter: Under trening produserer nedbrytningen av ATP avfallsprodukter som hydrogenioner (H+) og uorganisk fosfat (Pi). Disse avfallsstoffene kan samle seg i muskelen, noe som fører til en reduksjon i muskel-pH og en reduksjon i muskelens funksjonsevne.
3. Dysregulering av kalsium: Kalsiumioner (Ca2+) spiller en avgjørende rolle i muskelsammentrekning. Under intens trening kan frigjøringen av Ca2+ fra det sarkoplasmatiske retikulum, muskelens indre kalsiumlager, bli svekket. Dette kan forstyrre den normale kalsiumsignalveien og føre til en reduksjon i muskelkraftproduksjonen.
4. Membrandepolarisering: Langvarig muskelaktivitet kan føre til en vedvarende depolarisering av muskelcellemembranen. Dette kan forstyrre normal forplantning av aksjonspotensialer, de elektriske signalene som utløser muskelsammentrekninger.
5. Sentral tretthet: I tillegg til faktorene nevnt ovenfor, kan sentraltretthet også bidra til muskeltretthet under trening. Dette refererer til en reduksjon i sentralnervesystemets drift for å aktivere musklene, som kan oppstå som følge av langvarig eller intens trening.
Det er viktig å merke seg at muskeltretthet er en normal reaksjon på trening og ikke nødvendigvis er skadelig. Det er imidlertid viktig å lytte til kroppen din og unngå overtrening, noe som kan føre til skade eller utbrenthet.