1. Type I (Slow-Twitch) fibre :
– Disse fibrene brukes først og fremst til utholdenhetsaktiviteter og har langsom sammentrekningshastighet og høy utmattelsesmotstand.
– De er effektive i å utnytte oksygen og kan generere kraft i lengre perioder.
- Type I-fibre er dominerende i de dype kjernemuskulaturen, som transversus abdominis og multifidus, som spiller avgjørende roller for å opprettholde ryggradens stabilitet og holdning.
2. Type IIA (Fast-Twitch Oxidative) Fibre :
- Disse fibrene har en raskere sammentrekningshastighet sammenlignet med Type I-fibre, men viser fortsatt god utmattelsesmotstand.
– De er involvert i både kraftproduksjon og utholdenhetsaktiviteter og kan utnytte både aerobe og anaerobe energisystemer.
– Type IIA-fibre finnes i den overfladiske kjernemuskulaturen, som rectus abdominis og eksterne skråninger, som bidrar til torsobevegelse og stabilisering.
3. Type IIX/D (Fast-Twitch Glycolytic) Fibre :
- Disse fibrene har den høyeste kontraksjonshastigheten og kraften blant alle muskelfibertyper, men trettes også raskt.
– De baserer seg først og fremst på anaerob energiproduksjon og egner seg best for korte, kraftige bevegelser.
- Type IIX/D-fibre er tilstede i de dypere kjernemuskulaturen, spesielt erector spinae og quadratus lumborum, som er involvert i å stabilisere ryggraden og støtte ekstensjonsbevegelser.
4. Type IIB (Fast-Twitch Glycolytic) Fibre :
- Disse fibrene ligner på Type IIX/D-fibre når det gjelder effekt og utmattelsesegenskaper.
- Type IIB-fibre har imidlertid litt lavere sammentrekningshastigheter og kan generere mer kraft før de blir slitne.
– De finnes i de mer overfladiske kjernemuskulaturen, som rectus femoris og latissimus dorsi, som bidrar til bevegelse og stabilisering av stammen.
De forskjellige muskelfibertypene i kjernestabilisatorene jobber sammen for å gi stabilitet, styrke og bevegelighet under et bredt spekter av bevegelser og aktiviteter. Andelen av hver fibertype varierer mellom individer og kan påvirkes av genetiske faktorer, trening og fysisk aktivitetsnivå.