1. Antikoagulanter:
– Antikoagulantia, også kalt blodfortynnende, er bærebjelken i PE-behandling.
– De virker ved å forstyrre blodets evne til å koagulere, forhindre forlengelse eller dannelse av nye blodpropper.
- Vanlige antikoagulantia som brukes inkluderer heparin, warfarin, rivaroksaban, apixaban og edoksaban.
2. Trombolytika (Clot Busters):
– Trombolytiske medisiner kan brukes i alvorlige PE-tilfeller der blodproppen er stor og livstruende.
– Disse medikamentene løser opp koaguleringen direkte ved å bryte ned fibrintrådene som holder koaguleringen sammen.
- Trombolytika gis intravenøst (IV) og bør brukes med forsiktighet på grunn av risikoen for blødningskomplikasjoner.
3. Inferior Vena Cava (IVC)-filter:
– Et IVC-filter er en liten enhet som settes inn i vena cava inferior, en stor vene som frakter blod fra underkroppen til hjertet.
- Filteret fanger opp eventuelle blodpropper som kan bevege seg fra bena eller bekkenet til lungene, og hindrer dem i å nå lungene.
- IVC-filtre brukes vanligvis når antikoagulantia er ineffektive eller kontraindisert.
4. Kirurgisk embolektomi:
- I sjeldne tilfeller kan kirurgisk inngrep være nødvendig hvis PE gir alvorlige symptomer eller hvis andre behandlinger har sviktet.
– Embolektomi innebærer kirurgisk fjerning av blodproppen fra lungen.
5. Støttende omsorg:
- Oksygenbehandling kan gis for å forbedre oksygennivået hvis pusten påvirkes.
- Smertebehandling og overvåking av blodtrykk og hjertefrekvens er essensielle aspekter ved støttebehandling.
- Langvarig immobilisering bør unngås for å forhindre dyp venetrombose (DVT), en risikofaktor for PE.
Den spesifikke behandlingsplanen for en blodpropp i lungen avhenger av ulike faktorer, inkludert størrelsen, plasseringen og alvorlighetsgraden av blodproppet, samt de underliggende medisinske tilstandene og den generelle helsen til individet. Behandling bør startes umiddelbart for å forhindre alvorlige komplikasjoner og forbedre resultatene.