1. Infeksjon: Alvorlige bakterielle infeksjoner, som sepsis, kan føre til en reduksjon i antallet nøytrofile og hvite blodlegemer ettersom kroppens immunsystem blir overveldet.
2. Virale infeksjoner: Virale infeksjoner, spesielt de forårsaket av visse virus som influensa og meslinger, kan forårsake en midlertidig reduksjon i antall nøytrofile og hvite blodlegemer.
3. Benmargslidelser: Tilstander som påvirker benmargsfunksjonen, som aplastisk anemi og leukemi, kan forstyrre produksjonen av nøytrofiler og andre blodceller, noe som resulterer i lavt antall nøytrofile og hvite blodlegemer.
4. Autoimmune lidelser: Ved autoimmune lidelser som systemisk lupus erythematosus (SLE) og revmatoid artritt, angriper kroppens immunsystem feilaktig sitt eget vev, noe som fører til ødeleggelse av nøytrofiler og andre blodceller, og forårsaker nøytropeni og leukopeni.
5. Kjemoterapi og strålebehandling: Behandlinger for kreft, som kjemoterapi og strålebehandling, kan skade benmargen og påvirke produksjonen av blodceller, inkludert nøytrofiler og hvite blodceller.
6. Legemiddelreaksjoner: Visse medisiner, som antibiotika og antiinflammatoriske legemidler, kan forårsake en reduksjon i antall nøytrofile og hvite blodlegemer som en bivirkning.
7. Vitaminmangel: Alvorlige mangler på visse vitaminer, som vitamin B12 og folsyre, kan påvirke blodcelleproduksjonen og føre til lavt antall nøytrofile og hvite blodlegemer.
8. Hypersplenisme: Denne tilstanden oppstår når milten blir forstørret og fanger et for stort antall blodceller, inkludert nøytrofiler og andre hvite blodlegemer, noe som resulterer i lave antall i blodet.
9. Sepsis: En alvorlig infeksjon som forårsaker betennelse i hele kroppen, sepsis kan føre til lavt antall nøytrofile og hvite blodlegemer ettersom immunsystemet blir dysregulert.
Det er viktig å merke seg at nøytropeni og leukopeni også kan forekomme uavhengig og kan være forårsaket av forskjellige faktorer. Hvis du opplever en vedvarende reduksjon i antall nøytrofile og hvite blodlegemer, er det viktig å konsultere en lege for riktig evaluering og behandling av den underliggende tilstanden.