Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hva er trombolytisk terapi?

Trombolytisk terapi, også kjent som clot-busting therapy eller fibrinolytisk terapi, er en medisinsk behandling som tar sikte på å løse opp blodpropper (tromber) som blokkerer blodstrømmen i en blodåre. Det innebærer bruk av medisiner kalt trombolytiske midler eller fibrinolytiske midler. Disse medisinene virker ved å bryte ned fibrintrådene som holder blodproppen sammen, slik at blodproppen kan løses opp og gjenopprette blodstrømmen.

Trombolytisk terapi brukes først og fremst til å behandle akutt iskemisk hjerneslag, en tilstand der en blodpropp blokkerer en arterie i hjernen, noe som fører til forstyrrelse av blodtilførselen og potensiell hjerneskade. Det kan også brukes til å behandle hjerteinfarkt forårsaket av blodpropp i koronararteriene, dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (PE).

De mest brukte trombolytiske midlene inkluderer:

1. Vevsplasminogenaktivator (tPA):tPA er det mest brukte trombolytiske middelet. Det virker ved å omdanne plasminogen, et inaktivt protein som finnes i blodet, til plasmin, som er et aktivt enzym som bryter ned fibrin.

2. Urokinase:Urokinase er et annet trombolytisk middel som er avledet fra humane nyreceller. Det fungerer ved å aktivere plasminogen direkte for å danne plasmin.

3. Streptokinase:Streptokinase er et trombolytisk middel som stammer fra bakterier. Det fungerer ved å aktivere en kaskade av reaksjoner som til slutt fører til konvertering av plasminogen til plasmin.

Trombolytisk terapi administreres vanligvis intravenøst ​​(IV) direkte inn i blodet. Når det er infundert, sirkulerer det trombolytiske middelet gjennom hele kroppen og når stedet for blodproppen. Tiden det tar for koagel å løse seg opp kan variere fra minutter til timer.

Det er imidlertid viktig å merke seg at trombolytisk terapi ikke er uten risiko. Det kan føre til alvorlige komplikasjoner, inkludert blødning, spesielt i hjernen, og økt risiko for hjerneslag. Derfor er det avgjørende at trombolytisk behandling gis under nøye medisinsk tilsyn og kun når de potensielle fordelene oppveier risikoen.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt