Hva ville skje hvis du får feil type blod under en infusjon?

Hvis en person mottar feil type blod under en infusjon, kan det føre til en potensielt livstruende tilstand som kalles en transfusjonsreaksjon. Her er hva som kan skje:

Umiddelbare reaksjoner:

- Hemolyse: De transfunderte blodcellene er kanskje ikke kompatible med mottakerens blodtype, noe som fører til en prosess som kalles hemolyse. Dette skjer når mottakerens immunsystem angriper og ødelegger de overførte røde blodcellene. Ødeleggelsen av røde blodlegemer frigjør hemoglobin, som kan skade nyrene og forårsake nyresvikt.

- Anafylaksi: I noen tilfeller kan inkompatible blodoverføringer utløse en umiddelbar og alvorlig allergisk reaksjon kjent som anafylaksi. Symptomer kan omfatte pustevansker, hevelse i ansikt og svelg, elveblest og raskt blodtrykksfall. Denne reaksjonen kan være livstruende og krever øyeblikkelig legehjelp.

Forsinkede reaksjoner:

- Forsinkede hemolytiske reaksjoner: I noen tilfeller kan en transfusjonsreaksjon oppstå flere dager eller til og med uker etter transfusjonen. Dette er kjent som en forsinket hemolytisk reaksjon og kan være utfordrende å diagnostisere. Det skjer når mottakerens immunsystem sakte ødelegger de overførte røde blodcellene.

- Graft-versus-vertssykdom (GVHD): Dette er en sjelden, men potensielt alvorlig komplikasjon som kan oppstå etter å ha mottatt blodoverføringer fra en donor med et annet immunsystem. Ved GVHD angriper og skader de overførte hvite blodcellene (lymfocytter) mottakerens vev og organer, noe som fører til ulike helseproblemer.

Symptomer på en transfusjonsreaksjon kan variere avhengig av alvorlighetsgraden av reaksjonen og kan omfatte:

- Feber

- Frysninger

- Kvalme

- Oppkast

- Kortpustethet

- Brystsmerter

- Ryggsmerter

- Forvirring

- Redusert urinproduksjon

- Misfarget urin (rød eller brun)

Forebygging:

For å minimere risikoen for transfusjonsreaksjoner, iverksettes strenge tiltak på sykehus og blodbanker for å sikre riktig blodtypebestemmelse og kompatibilitetstesting før transfusjoner utføres. Disse tiltakene inkluderer:

- Blodtype: Før en transfusjon testes mottakerens blod for å bestemme blodtype og Rh-faktor.

- Cross-Matching: Mottakerens blod blandes med en prøve av donorblod for å sjekke forenlighet. Hvis blodcellene ikke reagerer negativt på hverandre, kan transfusjonen fortsette.

- Pasientidentifikasjon: Nøye pasientidentifikasjonsprosedyrer følges for å sikre at riktig pasient mottar den tiltenkte blodoverføringen.

Til tross for disse forholdsreglene, kan transfusjonsreaksjoner fortsatt forekomme i sjeldne tilfeller. Derfor er det viktig for helsepersonell å overvåke pasienter nøye under og etter blodtransfusjoner for å identifisere eventuelle tegn på bivirkninger og gi rask behandling om nødvendig.