1. Visuell behandling: Øynene dine sporer ballens bevegelse, og den visuelle informasjonen sendes til den visuelle cortex i hjernen din. Hjernen din behandler denne informasjonen for å bestemme ballens plassering, bane og hastighet.
2. Motorplanlegging: Basert på den visuelle informasjonen, genererer hjernen din en motorisk plan for hvordan du fanger ballen. Denne planen inkluderer musklene du må bruke og tidspunktet for deres sammentrekninger.
3. Sanseintegrasjon: Hjernen din integrerer den visuelle informasjonen med andre sensoriske input, for eksempel propriosepsjon (din følelse av kroppsposisjon) og kinestesi (din bevegelsessans). Denne informasjonen er avgjørende for at hjernen din kan beregne den nøyaktige posisjonen og timingen som trengs for å fange ballen.
4. Motorisk utførelse: Hjernen din gir kommandoer til musklene i armen, hånden og fingrene om å bevege seg på en koordinert måte og fange ballen.
5. Tilbakemelding og justering: Kroppens sensoriske reseptorer gir konstant tilbakemelding til hjernen under bevegelsen. Denne tilbakemeldingen lar hjernen gjøre justeringer for å sikre nøyaktighet og koordinering.
Dette er de generelle prosessene involvert i å fange en ball; de spesifikke nevrale banene og hjerneregionene som er involvert i denne oppgaven er ganske intrikate og komplekse og fortsetter å være gjenstand for pågående forskning innen nevrovitenskap.