Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Påvirkning av barndoms bilaterale femurfrakturer på longitudinal vekst

Bilaterale femurfrakturer i barndommen **kan påvirke longitudinal vekst** fordi femur inneholder to kritiske vekstsoner (fysiser):

  • Distal femoral fysis: Bidrar ~70% av femurlengde (3,5–4 cm/år).
  • Proksimal femoral fysis: Bidrar ~30% (1,5–2 cm/år).

Mekanismer for vekstforstyrrelse

  • Fyseskade (Salter-Harris): Type I–V; høyere type = større risiko for arrest.
  • Prematur fyseal lukking: Beinbro bruker over fysen → vinkelfeilstilling, benlengdeuforkortelse (LLD).
  • Overvekst: Transient hyperemi post-fraktur → stimulering → 1–2 cm overvekst (vanlig ved femurshaft-frakturer hos barn 2–10 år).
  • Malunion/Nonunion: Endrer mekanisk akse → asymmetrisk belastning.

Faktorer som påvirker utfall

  • Alder ved skade: Yngre = mer gjenstående vekst = større potensiel ulikhet.
  • Frakturtype/lokalisering: Fyseal vs. metafyseal vs. diafyseal.
  • Behandlingskvalitet: Anatomisk reduksjon, stabil fiksering, tidlig oppfølging.
  • Bilateralitet: Symmetrisk arrest kan bevare proporsjon men redusere endelig høyde; asymmetrisk → LLD.

Overvåking & intervensjon

  • Seriell klinisk + radiologisk (scanogram) hvert 6–12 mnd til skjelettmogenhet.
  • Epifyseodese (guided growth) for predikert LLD >2 cm.
  • Benforlengelse (ekstern fiksering/IM-nagel) for etablerte LLD.

Enkeltsidig fraktur forårsaker sjelden signifikant LLD. Bilateral krever våken langsiktig oppfølging.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt