Flere virus: Forkjølelse er forårsaket av en rekke virus, inkludert rhinovirus, koronavirus, adenovirus og andre. Hvert virus har sine unike egenskaper og kan forårsake forskjellige symptomer. Dette betyr at immunitet mot ett virus ikke nødvendigvis gir beskyttelse mot andre virus.
Rask mutasjon: Virusene som forårsaker forkjølelse har høy mutasjonsrate. Dette betyr at de kan endre sin genetiske sammensetning raskt, noe som gjør at de kan unnslippe immunsystemet. Selv om en person utvikler immunitet mot en spesifikk stamme av et virus, kan de fortsatt være mottakelige for infeksjon av en mutert stamme.
Kortvarig immunitet: Immuniteten som utvikles etter en forkjølelsesinfeksjon har en tendens til å være kortvarig. Dette betyr at en person kan bli infisert med det samme viruset etter noen måneder eller år.
Mangel på universell vaksine: Det er for tiden ingen universell vaksine tilgjengelig som kan gi beskyttelse mot alle stammer av forkjølelsesvirus. Å utvikle en slik vaksine er utfordrende på grunn av det høye genetiske mangfoldet og den raske utviklingen av disse virusene.
Kryssbeskyttelse: Mens immunitet mot en spesifikk stamme av et forkjølelsesvirus kanskje ikke fullt ut beskytter mot andre stammer, kan det noen ganger gi delvis kryssbeskyttelse. Dette betyr at en person som har vært utsatt for én stamme av et virus kan oppleve mildere symptomer eller redusert risiko for infeksjon dersom de møter en relatert belastning i fremtiden. Denne kryssbeskyttelsen er imidlertid ikke alltid fullstendig og kan variere avhengig av individet og de spesifikke stammene som er involvert.
Umodent immunsystem: Hos små barn er immunsystemet fortsatt i utvikling og kan ikke være i stand til å gi en effektiv respons på forkjølelsesvirus. Dette er grunnen til at barn har en tendens til å bli mer forkjølet enn voksne. Etter hvert som immunsystemet modnes, blir det bedre til å gjenkjenne og reagere på forkjølelsesvirus, noe som fører til redusert mottakelighet over tid.