Insulinplaster: Disse plastrene inneholder insulin, som er et hormon som hjelper kroppen å bruke glukose til energi. Insulinplaster bæres vanligvis på magen, låret eller baken.
Glukoseovervåkingsplaster: Disse lappene måler mengden glukose i interstitiell væske (ISF), som er væsken som omgir cellene. Glukoseovervåkingsplaster bæres vanligvis på armen eller magen.
Kontinuerlig glukoseovervåking (CGM) plastre: CGM-lapper måler mengden glukose i ISF og overfører dataene til en mottaker eller annen enhet. CGM-plaster bæres vanligvis på magen, låret eller baken.
Fungerer diabetesplaster?
Det er noen bevis som tyder på at diabetesplaster kan være effektive for å hjelpe til med å håndtere diabetes. For eksempel fant en studie publisert i tidsskriftet Diabetes Care at personer med type 1 diabetes som brukte et insulinplaster hadde bedre kontroll over blodsukkernivået enn personer som ikke brukte plasteret. En annen studie publisert i tidsskriftet The Lancet fant at personer med type 2-diabetes som brukte et CGM-plaster mistet mer vekt og hadde bedre kontroll over blodsukkernivået enn folk som ikke brukte plasteret.
Det er imidlertid viktig å merke seg at diabetesplaster ikke er en erstatning for andre diabetesbehandlinger, for eksempel insulininjeksjoner eller orale medisiner. Diabetesplaster skal kun brukes under tilsyn av lege.
Hva er bivirkningene av diabetesplastre?
De vanligste bivirkningene av diabetesplaster inkluderer:
Hudirritasjon: Limet på plasteret kan noen ganger forårsake hudirritasjon.
Hevelse: Plasteret kan noen ganger forårsake hevelse på injeksjonsstedet.
Infeksjon: Plasteret kan noen ganger forårsake en infeksjon på injeksjonsstedet.
Bruker: Plasteret kan noen ganger forårsake blåmerker på injeksjonsstedet.
Snakk med legen din om et diabetesplaster er riktig for deg.