1. Innledende økning :I påvente av den kommende fysiske aktiviteten, frigjør kroppen hormoner som adrenalin (epinefrin) og kortisol. Disse hormonene utløser nedbrytningen av lagret glykogen (en form for glukose) til glukose, noe som fører til en midlertidig økning i blodsukkernivået.
2. Glykogenmangel :Når løpet starter og individet deltar i intens fysisk aktivitet, begynner musklene å bruke glukose som sin primære energikilde. Denne økte glukoseutnyttelsen kan føre til en gradvis uttømming av glykogenlagrene, noe som fører til at blodsukkernivået synker.
3. Glukoneogenese :For å opprettholde blodsukkernivået under langvarig trening, setter kroppen i gang en prosess som kalles glukoneogenese, hvor den konverterer ikke-karbohydratkilder, som protein og fett, til glukose. Dette bidrar til å fylle opp glukoseforsyninger i blodet og opprettholde blodsukkernivået.
4. Hormonell respons :Nedgangen i blodsukkernivået utløser frigjøring av ytterligere hormoner, som glukagon og veksthormon. Disse hormonene fremmer ytterligere nedbrytning av glykogen og frigjøring av glukose fra leveren, og bidrar til å stabilisere blodsukkernivået.
5. Regulering av insulin :Ved intens trening øker kroppens følsomhet for insulin. Dette gjør at glukose kan komme inn i muskelceller mer effektivt, noe som letter energiproduksjonen. Som et resultat kan insulinnivået reduseres, noe som ytterligere støtter opprettholdelsen av blodsukkernivået.
Det er verdt å merke seg at individuelle reaksjoner på trening kan variere, og faktorer som kosthold, kondisjonsnivå og treningsintensitet kan påvirke hvordan blodsukkernivået endres før og under et løp. Derfor er det viktig for enkeltpersoner, spesielt de med diabetes eller andre helsetilstander, å rådføre seg med helsepersonell og foreta passende justeringer av treningsrutiner og ernæringsplaner.