Diabetes mellitus er en gruppe metaboliske lidelser preget av kronisk hyperglykemi. De tre hovedtypene har ulike årsaker, patofysiologi og behandling.
1. Type 1 diabetes (T1D)
- Årsak: Autoimmun destruksjon av pankreas β-celler → absolutt insulinmangel.
- Debut: Typisk barndom/ungdom, men kan oppstå i enhver alder (LADA hos voksne).
- Forekomst: ~5–10 % av diabetestilfeller.
- Behandling: Livslang ekrogen insulin (flere daglige injeksjoner eller pumpe), glucosemåling (CGM foretrekkes), karbohydrattelling, opplæring. Uten insulin = diabetisk ketoacidose (DKA) → død.
- Risikofaktorer: Genetikk (HLA-DR3/DR4), hereditet, miljøutløsere (viruser, tidlig kost?). Ikke livsstilsrelatert.
2. Type 2 diabetes (T2D)
- Årsak: Insulinresistens (muskel, lever, fettvev) + progressiv β-celle dysfunksjon → relativt insulinmangel.
- Debut: Typisk >40 år, men økende hos unge pga. fedme.
- Forekomst: ~90–95 % av tilfeller.
- Behandling: Livsstil (kost, motion, vekttap) → metformin førstelinje → tilfør GLP-1 RA, SGLT2i, DPP-4i, TZD, SU, basalinsulin per retningslinjer (ADA/EASD). Individuelt HbA1c-mål (vanligvis <7 %).
- Risikofaktorer: Fedme (spesielt visceralt), inaktivitet, hereditet, etnisitet, alder, GDM-tidligere, PCOS, metabolsk syndrom.
3. Gestasjonsdiabetes mellitus (GDM)
- Årsak: Plantehormoner (hPL, kortisol, progesteron) induserer insulinresistens sent i svangerskapet; β-cellene klarer ikke å kompensere nok.
- Screening: Uke 24–28 (1-trinns 75g OGTT eller 2-trinns 50g screening → 100g OGTT).
- Behandling: Medicinsk kostterapi, glucosemåling, tren → insulin hvis mål ikke nås (orale midler generelt unngått i USA).
- Etter fødsel: Opløser seg vanligvis, men 50 % utvikler T2D innen 10 år. Livslang screening (1–3 år). Barn har økt metabolsk risiko.
Andre typer (kort)
- Monogen (MODY, neonatal): Enkeltgenmutasjoner; ofte misdiagnostisert som T1/T2.
- Pankreatogen (Type 3c): Pankreassykdom (kronisk pankreatitt, cystisk fibrose, reseksjon).
- Medisinalt/kemisk utløst: Glukokortikoider, antipsykotika, proteasehemmere, osv.
Riktig klassifisering veileder behandling, overvåking og rådgiving. Autoantistofftester (GAD65, IA-2, ZnT8, IAA) og C-peptid hjelper med å skille T1D fra T2D/LADA ved usikkerhet.