Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Insulinresistens: Kjerne mekanisme i type 2 diabetes og reversibilitet

Insulinresistens (IR) er den fundamentale patofysiologiske defekten i type 2 diabetes (T2D) og metabolskt syndrom. Det er en tilstand der normale konsentrasjoner insulin gir en subnormal biologisk respons i målvév (muskel, lever, fettvev).

Mekanisme

  1. Normal: Insulin binder reseptor → tyrosinkinase aktivering → IRS-1/PI3K/Akt bane → GLUT4 translokasjon (muskel/fett) → glukoseopptak; undertrykker hepatisk glykoneogenese & lipolyse.
  2. IR: Nedsatt signalering (serinfosforylering av IRS-1 av inflammatoriske kinaser JNK, IKKβ, PKCθ) → ↓GLUT4 translokasjon → ↓glukoseopptak; lever fortsetter glykoneogenese & VLDL-produksjon på tvers av hyperinsulinemi.

Viktige drivere

  • Ektopisk fettavlegging: Visceralt fett, intrahepatisk, intramuskulært lipid → lipotoksisitet (diacylglycerol, ceramider) → kinaseaktivering → IR.
  • Fettvevsdysfunksjon: Hypertrofide adipocyter → hypoksi, ER-stress, makrofaginfiltrasjon → ↑proinflammatoriske cytokiner (TNF-α, IL-6, MCP-1) → systemisk IR.
  • Adipokinbalanse: ↓Adiponektin (insulinsensitisierende), ↑leptin (resistens), ↑resistin, ↑retinol-bindende protein 4.
  • Tarmmikrobiota: Dysbiose → ↑LPS translokasjon → metabolisk endotoksemi → inflammasjon → IR.
  • Genetikk/Epigenetikk: TCF7L2, PPARG, KCNJ11, FTO varianter; fosterprogrammering.

Progresjon til T2D

Kompensatorisk hyperinsulinemi opprettholder normoglykemi initialt. Over år mislykkes β-celler (glukolipotoksisitet, amyloidavlegging, ER-stress, oksidativ stress) → relativt insulinmangel → hyperglykemi → T2D-diagnose.

Reversibilitet

IR er modifiserbar. Vekttap (5–10 %), motion (akutt & kronisk ↑GLUT4, AMPK), middelhavskost, søvn, stressreduksjon kan gjenopprette sensitivitet, spesielt tidlig. Bariatrisk kirurgi induserer rask remisjon.

IR foregaar T2D med 10–20 år. Tidlig deteksjon (HOMA-IR, fastende insulin, OGTT) muliggjør forebygging.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt