Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forståelse av type 2 diabetes: Patofysiologi og mekanismer

Type 2 diabetes (T2D) er en kronisk metabolsk forstyrrelse preget av hypergykemi på grunn av insulinresistens og relativ insulinsvikt.

Kjernepatofysiologi

  1. Insulinresistens: Muskel, lever, fettvev svarer ikke normalt på insulin → forringet glukoseopptak, uhemmet hepatisk glukoneogenese.
  2. β-celle dysfunksjon: Pankreas β-celler klarer ikke å kompensere med tilstrekkelig insulinsekreksjon; progressivt fall.
  3. Økt hepatisk glukoseutgang: Lever overproduserer glukose pga. insulinresistens og glukagonoverskudd.

Bidragende faktorer

  • Genetikk: >400 lokus identifisert; familær historie dobler risiko.
  • Fedme (spesielt visceralt): Fettvev inflammasjon (TNF-α, IL-6) → serinfosforylering av IRS-1 → insulin-signaling blokkade.
  • Fysisk inaktivitet: Reduserer GLUT4-translokasjon, mitokondriell kapasitet.
  • Legemidler: Glukokortikoider, antipsykotika, tiazider, statiner (modest).
  • Aldring, etnisitet, intrauterint miljø.

Klinisk konsekvens

Kronisk hypergykemi → mikrovaskulære (retinopati, nefropati, nevropati) og makrovaskulære (HJS, insult, PAK) komplikasjoner.

Behandlingspillere

  • Livsstil (kosthold, trening, vektreduksjon).
  • Metformin førstelinje (forbedrer hepatisk insulin sensitivitet).
  • Tillegg: SGLT2i, GLP-1 RA, DPP-4i, insulin, TZD per retningslinjer.
  • Kardiovaskulær risikoreduksjon (statin, blodtrykkkontroll, ASA hvis indikert).
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt