Insulinresistens: Insulin er et hormon produsert av bukspyttkjertelen som hjelper cellene med å absorbere glukose fra blodet. Ved type 2-diabetes blir celler i muskler, lever og fettvev motstandsdyktige mot effekten av insulin. Dette betyr at glukose bygges opp i blodet i stedet for å brukes til energi.
Svekket insulinsekresjon: I tillegg til insulinresistens har personer med type 2 diabetes ofte nedsatt insulinsekresjon. Dette betyr at bukspyttkjertelen ikke klarer å produsere nok insulin til å overvinne kroppens motstand mot insulin.
Økt glukoseproduksjon: Leveren produserer glukose som en energikilde for kroppen. Hos personer med type 2-diabetes produserer leveren for mye glukose, noe som bidrar til høyt blodsukkernivå.
Andre faktorer: Andre faktorer som bidrar til patofysiologien til type 2 diabetes inkluderer genetikk, fedme, fysisk inaktivitet og visse medisiner.
Genetiske faktorer: Type 2 diabetes har en sterk genetisk komponent, og personer med en familiehistorie av tilstanden har økt risiko for å utvikle sykdommen.
Fedme: Fedme er en betydelig risikofaktor for diabetes type 2, og overflødig kroppsfett, spesielt rundt midjen, kan bidra til insulinresistens.
Fysisk inaktivitet: En stillesittende livsstil kan øke risikoen for diabetes type 2, da fysisk aktivitet bidrar til å forbedre insulinfølsomheten.
Visse medisiner: Noen medisiner, som steroider og betablokkere, kan forårsake insulinresistens og øke risikoen for type 2 diabetes.
Patofysiologien til diabetes type 2 er kompleks og involverer flere faktorer. Å forstå disse faktorene er avgjørende for å utvikle effektive strategier for å forebygge og håndtere tilstanden.