Insulindoseringfrekvens er individualisert basert på diabetes type, regime, livsstil, glykemiske mål og teknologibruk. Det finnes ingen universell «antall sprøyte» – kun regimen som oppnår mål med minimalt byrde og hypoglykemi.
Type 1 diabetes (Absolutt insulinmangel)
- Basal-bolus (MDI — Multiple Daily Injections): Langvarig basal (glargin U-100/U-300, detemir, degludek) en eller to ganger daglig + raskverkende bolus (lispro, aspart, glulisin, raskere aspart) før hvert måltid = 4–6+ injeksjoner/dag.
- Insulinpumpe (CSII — Continuous Subcutaneous Insulin Infusion): Kontinuerlig basal + bolus via infusjonssett; ingen injeksjoner. Stedeskift hver 2–3 dager.
- Ferdigblandet insulin (sjelden brukt nå): Fast-forhold BID; mindre fleksibel, høyere hypoglykemirisiko.
Type 2 diabetes (Progressiv β-celle svikt)
- Basal kun: Langvarig en gang daglig (ofte kvelds) + orale/ikke-insulin injiserbare (GLP-1 RA, SGLT2i).
- Basal + 1–3 bolus: Legg til prandial insulin for postprandial kontroll.
- Ferdigblandet BID: Bekvemt men stiv; høyere hypoglykemirisiko.
- Konsentrerte insulinar (U-200, U-300, U-500): For høy-dose resistens (>200 enheter/dag); reduserer injeksjonsvolum.
Sentrale prinsipper for alle regimer
- Titrer til individualiserte mål (fastende 80–130, postprandial <180 mg/dL; individualisert per alder, komorbiditeter, hypoglykemirisiko).
- Roter steder (abdomen, lår, sette, arm) — lipohypertrofi svekker absorpsjon uforutsigbart.
- Overvåk: SMBG eller CGM (foretrukket); juster per mønster, ikke enkeltverdier.
- Hypoglykemiprevensjon: opplæring, glukagon (nasal/IM), karbohydrattelling, pumpe suspend/automatisert insulinleveranse.
Teknologiintegrasjon
CGM, smarte pinner, automatisert insulinleveranse (AID) systemer, og tilkoblede apper forbedrer presisjon, reduserer byrde, og forbedrer livskvalitet. Regimevalg er delt beslutningstaking mellom pasient og diabetesomsorgsteam.