Diabetisk encefalopati omfatter kognitive og nevrologiske dysfunksjoner fra kronisk hyperglykemi og glykemisk variasjon. Den er skilt fra akutte hypoglykemi/hyperglykemi-nødsituasjoner.
Patofysiologi
- Kronisk hyperglykemi: Avanserte glykasjonsendprodukter (AGEs) kryssbinder proteiner → vaskulær stivning, blod-hjerne-barriere forstyrrelse, nevroinflammasjon, oksidativ stress
- Mikrovaskulær sykdom: Cerebrale små karsykdommer → hvitematerie-hyperintensiteter, lakuner, mikroblødninger
- Insulinresistens i hjernen: Svekket insulin-signaling → synaptisk dysfunksjon, amyloid-β-akkumulasjon (lenke til Alzheimer)
- Gjentatte hypoglykemi: Nevronalt energisvikt, eksitotoksisitet, regional atrofi
- Dyslipidemi, hypertoni, inflammasjon forverrer skade
Kliniske trekk
- Kognitivt: forsinket prosessering, eksekutiv dysfunksjon, hukommelses-svikt, oppmerksomhets-defisitt
- Strukturell: hjerneatrofi (hippocampus, frontale), redusert hvitematerie-integritet
- Autonom: gastroparese, ortostatisk hypotensjon, hjerte-denervasjon
- Nevropatisk smerte, gangforstyrrelse
Behandling
- Glykemiske mål individualisert (unngå alvorlig hypoglykemi; HbA1c ~7–8% hos eldre/komorbide)
- Hjerte-kar-risikokontroll (BT, lipider, trombocytagregasjonshæmmere hvis indikert)
- Kognitiv screening (MoCA) periodisk
- Livsstil: aerob trøning, middelhavskost, kognitiv engasjement
- Gjennomgang av medisiner for antikolinerg byrde
Tidlig glykemisk kontroll reduserer langsiktig risiko; etablert encefalopati kan være delvis reversibel.