I sammenheng med avhengighet refererer fornektelse til personens nektelse av å erkjenne alvorlighetsgraden av rusbruken og dens negative konsekvenser. Det er en form for forsvarsmekanisme som lar personen unngå å konfrontere realiteten av avhengigheten sin og behovet for behandling. Fornektelse kan manifestere seg på forskjellige måter:
- Minimering :Å bagatellisere omfanget eller hyppigheten av rusbruk, rasjonalisere det som rekreasjonsmessig eller ufarlig.
- Å skylde på andre :Tilskrive problemene forårsaket av avhengighet til eksterne faktorer, som andre menneskers oppførsel eller omstendigheter.
- Rasjonalisering :Å komme med unnskyldninger eller finne begrunnelser for fortsatt rusbruk, ofte med fokus på de positive sidene mens du ignorerer det negative.
- Isolasjon :Å trekke seg tilbake fra venner, familie og sosiale aktiviteter for å unngå konfrontasjoner om rusbruk.
- Projeksjon :Å skylde på andre for eget rusbruk eller projisere ens negative følelser eller atferd over på andre.
- Unngåelse :Unngå situasjoner eller diskusjoner som kan bringe oppmerksomhet til rusmiddelbruk eller dets konsekvenser.
Fornektelse er en vanlig hindring i avhengighetsbehandling, da det kan hindre individer i å erkjenne behovet for hjelp og ta skritt for å bli frisk. Det kan også hindre deres evne til å utvikle innsikt i deres avhengighet og innvirkningen den har på livene deres. Å overvinne fornektelse er ofte et viktig første skritt i gjenopprettingsreisen.