- Svekket absorpsjon: Den skadede slimhinnen kan påvirke absorpsjonen av elektrolytter som natrium-, kalium-, klorid- og bikarbonationer fra mage-tarmkanalen. Dette kan føre til elektrolyttmangel.
- Diaré: Strålebehandling kan forårsake diaré, preget av hyppig, løs, vannaktig avføring. Diaré kan føre til betydelig tap av elektrolytt, spesielt natrium, kalium og bikarbonat, samt vann.
- Oppkast: Oppkast er en annen vanlig bivirkning av strålebehandling. I likhet med diaré kan oppkast resultere i tap av elektrolytter som kalium, klorid og hydrogenioner, samt væsker.
- Økt intestinal sekresjon: Stråling kan endre den normale sekretoriske funksjonen til tarmene. Dette kan føre til økt utskillelse av elektrolytter inn i tarmlumen, noe som kan føre til elektrolyttubalanser.
- Endringer i syre-basebalansen: Skader på mageslimhinnen kan påvirke utskillelsen av saltsyre, som kan endre pH i mage-tarmkanalen og påvirke absorpsjon og utskillelse av elektrolytter.
Som et resultat av disse effektene kan individer som gjennomgår strålebehandling oppleve forstyrrelser i elektrolyttbalansen, slik som hyponatremi, hypokalemi, metabolsk acidose eller metabolsk alkalose. Derfor er overvåking av elektrolyttnivåer og sikring av passende væske- og elektrolytterstatning avgjørende under strålebehandling for å opprettholde den generelle helsen og forhindre komplikasjoner.