1. Oppbevaring av mat :Magen fungerer som et midlertidig lagringssted for inntatt mat. Den kan utvide og romme en betydelig mengde mat, noe som muliggjør gradvis prosessering og fordøyelse.
2. Mekanisk fordøyelse :Magemusklene gjennomgår kraftige sammentrekninger kjent som peristaltikk. Disse sammentrekningene hjelper fysisk å bryte ned den inntatte maten i mindre biter, og hjelper ytterligere i fordøyelsesprosessen.
3. Kjemisk fordøyelse :Magen produserer magesaft, som spiller en avgjørende rolle i den kjemiske nedbrytningen av mat. Magesaft inneholder saltsyre (HCl) som hjelper til med å drepe mikroorganismer og senker pH i magen, og skaper et surt miljø som er nødvendig for fordøyelsen. I tillegg produserer magen et enzym kalt pepsin, som starter fordøyelsen av proteiner.
4. Absorpsjon :Magen i seg selv er ikke et primært sted for næringsopptak. Imidlertid har det en rolle i å absorbere små mengder av visse stoffer, for eksempel alkohol, noen medisiner og vannløselige vitaminer.
5. Kontroll av matpassasje :Magesekken regulerer passasjen av mat inn i tynntarmen. Den frigjør mat til tynntarmen gjennom en kontrollert prosess som involverer åpning og lukking av pylorus sphincter, en ventillignende struktur som ligger ved utgangen av magen. Denne kontrollerte frigjøringen bidrar til å sikre at delvis fordøyd mat kommer inn i tynntarmen med en passende hastighet for videre fordøyelse og absorpsjon.
6. Initiering av hormonelle responser :Magen produserer visse hormoner som spiller en rolle i å regulere fordøyelsen og appetitten. For eksempel stimulerer hormonet gastrin utskillelsen av magesaft og øker magemotiliteten.
Samlet sett er magens primære funksjon å mekanisk bryte ned mat, sette i gang kjemisk fordøyelse og kontrollere passasjen av mat inn i tynntarmen. Disse funksjonene er avgjørende for riktig fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer fra den konsumerte maten.