1. Oppbevaring av mat :Magen fungerer som en midlertidig lagringsbeholder for inntatt mat. Den kan utvide seg og holde på en betydelig mengde mat, noe som muliggjør gradvis fordøyelse og forhindrer overspising.
2. Mekanisk fordøyelse :Magen setter i gang mekanisk fordøyelse ved å kjerne og blande den inntatte maten med magesaft. Denne fysiske nedbrytningen bidrar til å redusere matpartikler til mindre biter, og øker overflaten for effektiv enzymatisk fordøyelse.
3. Syresekresjon :Magen produserer magesyre, også kjent som saltsyre (HCl). Dette sure miljøet bidrar til å denaturere matproteiner, noe som gjør dem mer utsatt for enzymatisk nedbrytning. I tillegg hjelper de sure forholdene til å drepe mange inntatte mikroorganismer, noe som bidrar til mattrygghet.
4. Enzymproduksjon :Magen skiller ut flere enzymer som starter den kjemiske fordøyelsen av mat. Pepsin er det primære enzymet som produseres i magen, og det er ansvarlig for å bryte ned proteiner til mindre peptidfragmenter. Andre enzymer, som magelipase og gelatinase, spiller også roller i den første fett- og kollagenfordøyelsen.
5. Chymedannelse :Ettersom maten kjernes, blandes og delvis fordøyes i magen, blir den en halvflytende substans kjent som chyme. Kymmen inneholder delvis fordøyde matpartikler suspendert i magesaft og er klar til å gå videre til neste fordøyelsesstadium i tynntarmen.
6. Magtømming :Magesekken regulerer passasjen av chyme inn i tynntarmen gjennom en prosess som kalles gastrisk tømming. Denne prosessen styres av flere hormoner og nevrale signaler som koordinerer åpningen og lukkingen av pylorus sphincter, en ventil som forbinder magesekken med tynntarmen.
Samlet sett er magens funksjoner avgjørende for riktig nedbrytning og fordøyelse av mat, og forbereder den for absorpsjon og utnyttelse av næringsstoffer i de påfølgende stadiene av fordøyelsesprosessen.