Stripskinke er et stykke svinekjøtt som kommer fra bakbenet til grisen. Det er et relativt fet kjøttstykke, og fettinnholdet kan variere avhengig av det spesifikke snittet og hvordan skinken er bearbeidet.
Fettet i stripeskinke er for det meste mettet fett. Mettet fett er en type fett som er fast ved romtemperatur. Det finnes i animalske produkter, som kjøtt, fjærfe og meieriprodukter, samt i enkelte plantebaserte matvarer, som kokosolje og palmeolje.
Mettet fett er ikke like lett fordøyelig som andre typer fett, for eksempel umettet fett. Dette er fordi mettede fettmolekyler er større og mer komplekse enn umettede fettmolekyler. Kroppen må jobbe hardere for å bryte ned mettet fett til mindre molekyler som kan tas opp i blodet.
Fordøyelsen av mettet fett begynner i magen. Magen produserer enzymer som bidrar til å bryte ned fett til mindre molekyler. Fettet føres deretter til tynntarmen, hvor det videre brytes ned av enzymer fra bukspyttkjertelen og galle fra leveren. Tynntarmen tar opp fettsyrene som frigjøres fra fettmolekylene.
Fordøyelse av stivelse i toast
Toast er mat laget av brød som har blitt ristet. Brød er mat laget av mel, som er et pulver laget av hvete, rug eller andre kornsorter. Mel inneholder en type stivelse som kalles amylose. Amylose er et polysakkarid, som er en type karbohydrat som består av lange kjeder av sukkermolekyler.
Fordøyelsen av stivelse begynner i munnen. Spyttet i munnen inneholder et enzym kalt amylase som hjelper til med å bryte ned stivelse til mindre molekyler. Stivelsen føres deretter til magesekken, hvor den videre brytes ned av enzymer fra magen. Stivelsen føres deretter til tynntarmen, hvor den videre brytes ned av enzymer fra bukspyttkjertelen og galle fra leveren. Tynntarmen absorberer glukosen som frigjøres fra stivelsesmolekylene.
Forskjeller i fordøyelsen
Fordøyelsen av fett i stripeskinke og stivelse i toast er forskjellig på flere måter. For det første er fetttypen i stripeskinke mettet fett, mens typen stivelse i toast er amylose. Mettet fett er ikke like lett fordøyelig som amylose. For det andre begynner fordøyelsen av fett i magen, mens fordøyelsen av stivelse begynner i munnen. For det tredje krever fordøyelsen av fett enzymer fra bukspyttkjertelen og galle fra leveren, mens fordøyelsen av stivelse bare krever enzymer fra munnen og magen.
Disse forskjellene i fordøyelsen kan påvirke måten fett og stivelse absorberes og brukes av kroppen. Mettet fett er mer sannsynlig å bli lagret som kroppsfett, mens amylose er mer sannsynlig å bli brukt til energi.