Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Øsofagus: Anatomii, funksjon og vanlige lidelser

Øsofagusen (eller esofagus) er en muskulær slange på ca. 25 cm (10 tommer) som forbinder halsen (farynx) med magen. Den fungerer som ledning for mat og væske fra munnen til magen.

Sentral fysiologisk prosess: Peristaltikk

Svelging utløser peristaltikk – en koordinert bølge av involontære muskelkontraksjoner som driver boluset nedover. Den øvre øsofagussfinkteren (UES) åpner for å tillate inngang; den nedre øsofagussfinkteren (LES) åpner for å tillate inngang i magen og lukkes deretter for å forhindre reflyks.

Lag i øsofagusveggen

  1. Mukosa: Ikke-keratinisert stratifisert squamøst epitel (beskytter mot abrasjon).
  2. Submukosa: Bindevev med slemsekreterende kirtler (smering).
  3. Muscularis Propria: Øvre tredjedel = skelettmuskulatur (frivillig); midtre tredjedel = blandet; nedre tredjedel = glatt muskulatur (involontær).
  4. Adventitia: Ytre fibrøst bindevev (ingen serosa).

Vanlige lidelser

  • GERD (Gastroesofageal reflykssykdom): LES-dysfunksjon som forårsaker syrereflyks, hjertebrenning, esofagitt.
  • Eosinofill esofagitt: Allergisk inflammatorisk tilstand.
  • Akalsi: LES klarer ikke å slappe av; redusert peristaltikk.
  • Øsofagusstricturer/variser: Fortrengning eller utvidde vener (ofte fra sirose).
  • Øsofaguskreft: Adenokarsinom (distalt, knyttet til Barretts) eller squamøscellkarsinom (proksimalt).

Diagnostiske verktøy

Endoskopi (EGD), bariumsvell, øsofagusmanometri, 24-timers pH-overvåkning.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt