1. Masticering (tygging) :
– Proteiner begynner å bli brutt ned mekanisk ved å tygge i munnen. Tygging bryter proteinene i mindre biter, og øker overflaten for enzymer til å virke.
2. Gastrisk fase :
– En gang i magen møter proteiner magesaft, som inneholder saltsyre og enzymet pepsin.
– Saltsyre skaper et surt miljø (pH 1-2) som aktiverer pepsin og bidrar til å denaturere proteinene.
– Pepsin er en protease som begynner å bryte ned proteiner til mindre polypeptidkjeder.
3. Tynntarm (pankreasfase) :
- Når proteiner beveger seg inn i tynntarmen, frigjør bukspyttkjertelen bukspyttkjerteljuice som inneholder flere fordøyelsesenzymer, inkludert:
- Trypsin:Bryter ned polypeptider til mindre peptider og aminosyrer.
- Kymotrypsin:I likhet med trypsin, spalter det peptidbindinger.
- Elastase:Bryter ned proteinet elastin, som finnes i bindevev.
- Karboksypeptidaser:Fjern individuelle aminosyrer fra endene av peptidkjedene.
4. Børstekantfase (tarmfase) :
- Den indre slimhinnen i tynntarmen inneholder fingerlignende fremspring kalt villi, som har mikrovilli på overflaten.
- Mikrovilli inneholder enzymer kalt peptidaser, inkludert aminopeptidaser og dipeptidaser.
- Peptidaser bryter ned mindre peptider til individuelle aminosyrer.
5. Absorpsjon :
- Tynntarmen er ansvarlig for å absorbere majoriteten av aminosyrene som følge av proteinfordøyelsen.
– Aminosyrer transporteres aktivt over tarmepitelcellene inn i blodet gjennom spesifikke transportproteiner.
6. tykktarm (tykktarm) :
– Eventuelle ufordøyde proteiner som når tykktarmen, brytes videre ned av bakterier.
- Aminosyrene som produseres gjennom bakteriell gjæring kan tas opp av tykktarmen.
Oppsummert, proteiner brytes mekanisk ned ved tygging og deretter kjemisk fordøyd av enzymer i magen og tynntarmen. Sluttproduktene av proteinfordøyelsen er aminosyrer, som absorberes og brukes av kroppen til ulike funksjoner, inkludert å bygge nye proteiner og støtte cellulære prosesser.