1. Mekanisk fordøyelse:
– I munnen brytes mat fysisk ned ved tygging, noe som øker overflatearealet for enzymatisk virkning.
- Peristaltiske sammentrekninger i spiserøret og magesekken blander og churner maten ytterligere, noe som letter fordøyelsen.
2. Kjemisk fordøyelse:
- Kjemisk fordøyelse begynner i magen, der magesaft som inneholder saltsyre og pepsin bryter ned proteiner.
- Chyme, den delvis fordøyde matblandingen fra magen, kommer inn i tynntarmen.
- Bukspyttkjertelen skiller ut bukspyttkjerteljuice, som inneholder ulike enzymer, inkludert:
- Amylase:Spalter karbohydrater til enkle sukkerarter som glukose.
- Proteaser (trypsin, chymotrypsin):Fordøyer proteiner videre til mindre peptider og aminosyrer.
- Lipase:Bryter ned fett til fettsyrer og glyserol.
- Leveren produserer galle, som emulgerer fett, noe som gjør det lettere for lipase å bryte ned. Galle lagres i galleblæren og slippes ut i tynntarmen ved behov.
3. Absorpsjon:
– Tynntarmen er foret med bittesmå fingerlignende fremspring kalt villi, som øker overflatearealet for absorpsjon av næringsstoffer.
- Næringsstoffer fra den fordøyde maten passerer gjennom veggene i villi og inn i blodet.
- Karbohydrater tas opp som enkle sukkerarter (glukose, galaktose, fruktose).
- Proteiner tas opp som aminosyrer.
– Fett absorberes som fettsyrer og glyserol.
4. Transport:
- Når de er absorbert, transporteres næringsstoffene til ulike deler av kroppen gjennom blodet.
- Ufordøyd matmateriale, sammen med vann, elektrolytter og bakterier, beveger seg inn i tykktarmen for videre bearbeiding og eventuell eliminering.
Totalt sett spiller tynntarmen en avgjørende rolle i fordøyelsen og absorpsjonen av karbohydrater, proteiner og fett, ved hjelp av ulike enzymer og andre stoffer produsert av bukspyttkjertelen, leveren og galleblæren.