AstraZeneca/Oxford: AstraZeneca/Oxford COVID-19-vaksinen er laget av en svekket versjon av et vanlig forkjølelsesvirus (adenovirus) som har blitt genmodifisert for å bære spikeproteinet til SARS-CoV-2. Vaksinen er produsert av farmasøytisk selskap AstraZeneca i samarbeid med University of Oxford.
AstraZeneca/Oxford-vaksinen gjennomgår for tiden fase 3-studier i forskjellige land. Resultatene av disse forsøkene forventes i slutten av 2020 eller tidlig i 2021. Hvis vaksinen viser seg å være effektiv og trygg, kan den bli rullet ut for offentlig bruk tidlig i 2021.
Pfizer/BioNTech: Pfizer/BioNTech COVID-19-vaksinen er utviklet ved hjelp av messenger RNA (mRNA) teknologi. mRNA-molekyler bærer de genetiske instruksjonene for å produsere proteiner. I dette tilfellet bærer mRNA i vaksinen instruksjonene for å produsere spikeproteinet til SARS-CoV-2. Vaksinen er produsert av legemiddelselskapet Pfizer i samarbeid med det tyske bioteknologiselskapet BioNTech.
Fase 3-studien for Pfizer/BioNTech-vaksinen startet i juli 2020. Resultatene fra studien forventes i slutten av november eller begynnelsen av desember 2020. Hvis vaksinen viser seg å være effektiv og trygg, kan den være tilgjengelig for offentlig bruk så tidlig som desember 2020.
Moderne: I likhet med Pfizer/BioNTech-vaksinen, bruker Moderna COVID-19-vaksinen også mRNA-teknologi for å stimulere en immunrespons mot SARS-CoV-2. Vaksinen er produsert av det amerikanske bioteknologiselskapet Moderna.
Fase 3-studiene for Moderna-vaksinen startet i juli 2020. De foreløpige resultatene fra studien viste at vaksinen er 94,5 % effektiv for å forebygge COVID-19. Vaksinen er for tiden under evaluering av regulatoriske myndigheter, og den kan potensielt være tilgjengelig for offentlig bruk tidlig i 2021.
Behandlinger:
Remdesivir: Remdesivir er et antiviralt legemiddel som opprinnelig ble utviklet for å behandle ebola. Imidlertid har det vist lovende resultater i behandling av COVID-19-pasienter. Legemidlet virker ved å hemme replikasjonen av SARS-CoV-2.
I en klinisk studie sponset av National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID), ble remdesivir funnet å forkorte restitusjonstiden for COVID-19-pasienter fra 15 dager til 11 dager. Legemidlet har fått nødbruksautorisasjon (EUA) av U.S. Food and Drug Administration (FDA) for behandling av COVID-19.
Deksametason: Deksametason er et steroid medikament som vanligvis brukes til å redusere betennelse under ulike tilstander, inkludert luftveissykdommer. I kliniske studier har deksametason vist seg å forbedre overlevelsesraten hos alvorlige COVID-19-pasienter som trenger oksygenstøtte.
RECOVERY (Randomised Evaluation of COVID-19 Therapy)-studien, utført i Storbritannia, fant at deksametason reduserte risikoen for død med en tredjedel hos pasienter på respiratorer og med en femtedel hos pasienter på oksygen. Deksametason har siden blitt anbefalt for bruk i alvorlige tilfeller av covid-19 av mange helsemyndigheter over hele verden.
Rekonvaleserende plasma: Rekonvalesentplasma er blodplasma som samles inn fra individer som har blitt friske etter COVID-19. Dette plasmaet inneholder antistoffer mot SARS-CoV-2, som potensielt kan gi immunitet mot viruset når det overføres til pasienter med aktiv infeksjon.
Rekonvalesent plasma har vist lovende resultater i kliniske studier som en potensiell behandling for COVID-19. Mer forskning er imidlertid nødvendig for å fastslå effektiviteten og optimal bruk. FDA har utstedt en EUA for bruk av rekonvalesent plasma i behandlingen av sykehuspasienter med COVID-19.
Det er viktig å merke seg at tidslinjene for tilgjengeligheten av covid-19-vaksiner og -behandlinger kan variere basert på pågående kliniske studier, myndighetsgodkjenninger og produksjonskapasitet.
Forstyrrelser i immunsystemet
Kan historiefortelling hjelpe med å overvinne vaksinenøling?