Hva er immunprofylakse?

Immunprofylakse eller beskyttende immunitet refererer til bruk av visse tiltak eller intervensjoner for å forhindre eller redusere risikoen for å utvikle en smittsom sykdom eller lidelse. Det involverer bevisst og målrettet stimulering av immunsystemet for å montere en beskyttende respons mot spesifikke patogener eller sykdomsfremkallende midler.

Det finnes flere former for immunprofylakse:

1. Aktiv immunprofylakse (vaksinasjon):

- Aktiv immunprofylakse innebærer administrering av vaksiner, som inneholder svekkede, inaktiverte eller fragmenterte former av et patogen eller dets antigener.

– Når en vaksine introduseres i kroppen, gjenkjenner immunsystemet den som fremmed og setter i gang en immunrespons. Dette inkluderer produksjon av antistoffer og aktivering av immunceller, slik som minne T-celler, som kan gi langsiktig beskyttelse mot fremtidig eksponering for selve patogenet.

– Eksempler på aktiv immunprofylakse inkluderer vaksiner mot meslinger, kusma, røde hunder (MMR), influensa, stivkrampe, difteri, etc.

2. Passiv immunprofylakse (immunisering):

- Passiv immunprofylakse innebærer direkte å gi antistoffer eller immunglobuliner (ferdige antistoffer) til et individ for å gi umiddelbar kortsiktig beskyttelse mot spesifikke patogener.

– Denne tilnærmingen brukes ofte når det er høy risiko for eksponering for en infeksjon eller for å gi umiddelbar immunitet i visse situasjoner.

- Passiv immunprofylakse kan oppnås gjennom:

* Administrering av antitoksin eller antisera:Disse inneholder antistoffer mot spesifikke giftstoffer eller patogener.

* Administrering av hyperimmun globulin:Dette inneholder en høy konsentrasjon av antistoffer samlet fra individer som har utviklet immunitet mot en bestemt sykdom eller har blitt vaksinert.

- Eksempler på passiv immunprofylakse inkluderer tetanus-antitoksin, rabies-immunoglobuliner, hepatitt B-immunoglobulin, etc.

3. Post-eksponeringsprofylakse:

- Post-eksponeringsprofylakse refererer til bruk av immunprofylakse etter at et individ har blitt eksponert for et potensielt smittestoff eller patogen.

– Den har som mål å forhindre utbruddet av sykdom eller redusere alvorlighetsgraden hos personer som kan ha vært utsatt for et patogen, men som ennå ikke har utviklet symptomer.

- Post-eksponeringsprofylakse brukes ofte i tilfeller av potensiell eksponering for rabies, hepatitt B, humant immunsviktvirus (HIV), etc.

Immunprofylakse spiller en viktig rolle i å forhindre eller kontrollere spredning av smittsomme sykdommer og er en avgjørende komponent i folkehelsestrategier over hele verden. Pågående forskning og fremskritt innen immunologi og vaksineutvikling fortsetter å forbedre vår evne til å gi effektiv immunprofylakse mot ulike infeksjonssykdommer.