Antistoffer (immunoglobulinar) er Y-formede proteinar utskilt frå plasmaceller (differensierte B-lymfocytar). Dei kjenner, binder, og merkar spesifikke antigen for eliminering.
Antistoff Fc-regionar binder Fcγ-reseptorar på makrofagar/neutrofilar → forbetra engulfing.
Antigen-bundne IgM/IgG utleyser klassisk bane → C3b-opsonisering, C5a-kjemotaksis, MAC (C5b-9) lytis.
NK-cellar kjenner antistoff-dekte mål via CD16 (FcγRIII) → perforin/gransym-dreping.
| Klasse | Viktige trekk |
|---|---|
| IgG | Mest talrige i serum; krysser plasenta; opsonisering, neutralisering, komplementfiksasjon. |
| IgM | Førstemannen; pentamer; potent komplementaktiverar; begrensa til vaskulært. |
| IgA | Mukøs immunitet (sekretorisk IgA dimer); tarm, luftveier, tårer, kolostrum. |
| IgE | Allergi, ormforsvar; binder mastceller/basofilar. |
| IgD | B-celle-reseptor; rolle i aktivering. |
Antistoffer ligg til grunn for vaksiner, monoklonale antistoff-terapiar, serologisk diagnostikk, og immunterapi. Å forstå dei driver smittkontroll og presisjonsmedisin.
Forstyrrelser i immunsystemet
Agammaglobulinemi-behandling: IVIG, antibiotika & nye terapier
Antistoffer i transplantasjonssvrak: Mekanismer bak antistoff-mediert skade
Sakroiliakalleddysfunksjon: Symptomer, årsaker og behandlingsalternativer
Fibromyalgi og sinusitt: Forstå sammenhengen
Immunsystemets kommandosentre: Primære og sekundære lymfoide organer