Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Autoimmunesykdommer og forhøyet SR: Mekanisme og klinisk nytte

Autoimmunesykdommer (revmatoid artritt, SLE, vaskulitt, osv.) forhøyer ofte erytrocytters sedimentasjonsrate (SR), en uspesifisk inflammasjonsmarkør.

Mekanismer som knytter autoimmunitet til høyt SR

  • Akuttfase reaktanter: Inflammasjon (IL-6, TNF-α) driver hepatisk produksjon av fibrinogen, CRP, haptoglobin. Fibrininogen fremmer rouleaux-danning av erythrocytter → raskere sedimentasjon.
  • Immunoglobuliner: Polklonal hypergammaglobulinemi (f.eks. SLE, RA) øker plasmaviskositet og rouleaux.
  • Endringer i erythrocytter: Noen autoimmun hemolytiske anemier endrer erythrocyttform/lading, påvirker sedimentasjon.

Klinisk tolkning

  • Ikkje diagnostisk: Forhøyet SR forekommer ved infeksjon, malignitet, graviditet, aldering, anemi.
  • Overvåkingsverktøy: Serielle SR/CRP følger sykdomsaktivitet og behandlingssvar ved RA, PMR, giantcellearteritt.
  • Uenighet: CRP stiger/synker raskere; SR forsinkes. Begge gir verdi.

Korreler alltid SR med klinisk bilde, spesifikke autoantistoffer (RF, anti-CCP, ANA, ANCA), og billeddiagnostikk. Normal SR utelukker ikke aktiv autoimmunesykdom (f.eks. ~40 % av pasienter med aktiv SLE har normal SR).

Viktigste budskap

Autoimmunesykdommer forhøyer SR via fibrinogen og immunoglobuliner som fremmer rouleaux. SR er uspesifisk – overvåker sykdomsaktivitet, ikke diagnostiser. Korreler med klinikk, spesifikke autoantistoffer, billeddiagnostikk. Normal SR utelukker ikke aktiv sykdom.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt