Hvordan påvirkes respirasjonen i store høyder under romfart og under vann?

1. Hypoksi: Når høyden øker, synker atmosfærisk trykk, noe som fører til et redusert partialtrykk av oksygen (PO2). Dette resulterer i hypoksi, en tilstand der kroppsvevet får mindre oksygen enn nødvendig.

2. Rask pust: Som svar på hypoksi øker kroppen respirasjonsfrekvensen for å kompensere for de lavere oksygennivåene. Rask pust bidrar til å bringe mer oksygen inn i lungene.

3. Hyperventilering: I noen tilfeller kan rask pusting føre til hyperventilering, hvor personen puster for mye, og forårsaker ubalanse i oksygen- og karbondioksidnivået i blodet.

4. Saktere sirkulasjon: Lavt oksygennivå kan føre til at blodårene trekker seg sammen, noe som fører til tregere blodsirkulasjon. Dette hindrer tilførsel av oksygen til vevet.

5. Kognitiv svekkelse: Langvarig hypoksi i store høyder kan påvirke kognitive funksjoner, dømmekraft og koordinasjon, noe som kan være spesielt farlig under romfart.

6. Lungeødem i høy høyde (HAPE): En alvorlig tilstand som kan oppstå i store høyder, hvor væske hoper seg opp i lungene, og svekker utvekslingen av oksygen og karbondioksid.

Under vann (dykking eller metningsdykking):

1. Økt trykk: Under vann øker trykket betydelig med dybden. Dette økte trykket påvirker luftveiene og gassdynamikken.

2. Nitrogennarkose: På dyp større enn 30 meter (100 fot) kan dykkere oppleve nitrogennarkose, en tilstand av eufori og nedsatt dømmekraft forårsaket av det høye partialtrykket av nitrogen.

3. Oksygentoksisitet: Å puste rent oksygen ved økt trykk kan føre til oksygentoksisitet, som kan forårsake anfall, nevrologisk skade og til og med død. Dykkere må nøye overvåke deres oksygeneksponeringstid.

4. Dekompresjonssyke (DCS): Også kjent som "bøyene," DCS oppstår når dykkere stiger opp for raskt eller puster inn gasser med forskjellige sammensetninger, noe som forårsaker oppløste nitrogenbobler i vevet, noe som fører til leddsmerter, tretthet og potensielt alvorlige nevrologiske symptomer.

5. Åndedrettsarbeid: Å puste komprimert gass under vann øker motstanden mot luftstrømmen, noe som gjør det vanskeligere å puste. Dykkere må vurdere denne økte respirasjonsbelastningen under dykkene.

6. Hyperkapni: Ved rebreatherdykking med lukket krets er det en risiko for karbondioksidoppbygging (hyperkapni) hvis rebreatheren ikke fungerer eller kontrolleres ordentlig.

Å håndtere åndedrett både i rommiljøer i stor høyde og undervannsdykking krever spesialisert opplæring, strenge protokoller og nøye overvåking av oksygen- og karbondioksidnivåer for å minimere risiko og sikre sikkerhet.