Høyde og romfart
- Hypoksi: ↓ Atmosfærisk trykk → ↓ PO₂ → vevs-hypoksi.
- Hyperventilasjon: Hypoksisk ventilatorisk respons → ↑ RR, ↑ tidalvolum. Kan forårsake respiratorisk alkalose (↓ PaCO₂).
- Periodisk pust: Oscillatorisk ventilasjon under søvn (Cheyne-Stokes).
- Lungevaskulær konstriksjon: Hypoksisk lunggevaskulær konstriksjon → ↑ PAP → risiko for HAPE.
- Høyde-lungeødem (HAPE): Ikke-kardiogent ødem fra kapillær stress-feil. Livstruende. Forebygging: gradvis stiging, nifedipin hvis sårbar.
- Kognitiv påvirkning: Hypoksi → nedsatt dommekraft, koordinasjon, hukommelse. Kritisk for flyging/operasjoner.
- Rom-spesifikt: Mikrogravitasjon → kefalad væskeforskyvning → nese-tetting, redusert lungvolum; strålerisiko; EVA-drakttrykk (4.3 psi) → dekompresjonssykdom risiko.
Undervann (Dykking/Sattesjonsdykking)
- Økt trykk: +1 atm/10 m. Gass-tetthet ↑ → arbeid med å puste ↑.
- Nitrogen-narkose: >30 m (100 ft). ↑ PN₂ → lipid-løselighet → eufori, nedsatt dommekraft («dybde-rydelse»).
- Oksygen-toksisitet: Høy PO₂ (>1.4–1.6 ATA) → SNC-anfall, lungereizelse. Begrenser bunn-tid/dybde på rikert luft/O₂.
- Dekompresjonssykdom (DCS): Rask oppstigning → inerte gass (N₂/He) bobler → leddsmerter, neuro-symptomer, hud-marmering, «kveis». Forebygging: dykketabeller/datamaskiner, sikkerhetsstop, sakte oppstigning.
- Hyperkapni: Rebreather-feil → CO₂-retensjon → hodepine, dyspné, narkose-potensiering, anfallsrisiko.
- Gass-tetthet/arbeid med å puste: Tett gass + regulator-motstand → CO₂-retensjon, utmattelse. He/O₂ (heliox) eller H₂/He/O₂ (hydreliox) for dyp dykning.
Felles tråd
Begge miljøer krever spesiell trening, fysiologisk overvåkning, strenge protokoller, og respekt for gasslover for å forhindre barotraume, DCS, hypoksi, og toksisitet.