Luft gjennomgår kondisjonering mens den reiser fra neseborer til alveolene, optimalisert for gassutveksling.
Kondisjoneringstrinn
- Filtrering (nesehule): Vibrissae (nesehår) fanger store partikler. Slemteppe (kalibeceller, submukøse kjertler) fanger mindre partikler, patogener, allergener. Cilia transporterer slem bakover → svelges eller ekskverteres.
- Oppvarming og fuktigjøring (nesegangar, nasofarynx): Rik vaskulært pleksus (Kiesselbachs pleksus, konker) varmer luft til ~37 °C. Mukøs fordamning metter luft til 100 % RF. Forhindrer alveolar tørkning og ciliardysfunksjon.
- Lukt (superiør nesekonka): Luktdeteksjon — ikke essensielt for respirasjon men beskyttende (unngå irritanter).
- Ledning (svelg, strupe, trakea, bronkier, bronkioler): Ingen gassutveksling i lederzonen (anatomisk dødt rom ~150 mL). Luft når respiratoriske bronkioler → alveolerganger → alveolersakker → alveoler.
- Gassutveksling (alveoler): O₂ diffunderer over alveol-kapillær membran (type I pneumocytter, endotel, smeltet basalmembran) inn i lungkapillær blod (binder Hb). CO₂ diffunderer ut. Drevet av partielle trykkgradienter (PₐO₂ ~100 mmHg, PₐCO₂ ~40 mmHg).
Kliniske korrelater
- Munnpusting: Omgår nasal kondisjonering → tørr luft, økt infeksjonsrisiko, endret kraniofasial utvikling (barn).
- Intubasjon: Omgår øvre luftveier → krever oppvarmede, fuktede kretsløp.
- Treng: Minuttventilasjon ↑ → kondisjoneringsevne kan overskrides → anstrengelsesutløst bronkiokonstriksjon (EIB) hos sårbare.
Luftveiene er et sofistikert luftkondisjoneringssystem som beskytter den delikate gassutvekslingsoverflaten.