1. Spontan depolarisering: SA-noden er preget av sin iboende evne til å generere elektriske impulser spontant, uten ytre stimuli. Denne unike egenskapen oppstår fra den indre lekkasjen av natrium (Na+) og kalsium (Ca2+) ioner på grunn av åpningen av spesifikke ionekanaler. Denne innledende depolariseringen kalles "spontan depolarisering".
2. Terskelpotensialet nådd: Når membranpotensialet til SA-noden gradvis depolariseres, nærmer det seg terskelpotensialet. Terskelpotensialet er det kritiske membranpotensialet der spenningsstyrte kanaler for natriumioner (Na+) åpner seg raskt.
3. Rask depolarisering (oppslag): Når terskelpotensialet er nådd, er det en rask tilstrømning av natriumioner (Na+) inn i cellen på grunn av åpningen av spenningsstyrte natriumkanaler. Denne tilstrømningen forårsaker en betydelig depolarisering av membranen, kjent som "oppslag" av aksjonspotensialet.
4. Platåfase: Etter det raske oppslaget når aksjonspotensialet en platåfase. I løpet av denne fasen balanserer tilstrømningen av kalsiumioner (Ca2+) utstrømningen av kaliumioner (K+). Dette samspillet av ionebevegelser opprettholder et relativt stabilt membranpotensial i en kort periode.
5. Repolarisering (nedslag): Repolariseringsfasen begynner når spenningsstyrte kalsiumkanaler begynner å lukke seg og spenningsstyrte kaliumkanaler åpnes. Utstrømningen av kaliumioner (K+) overstiger tilstrømningen av andre ioner, noe som får membranpotensialet til å raskt repolarisere tilbake mot hviletilstanden.
6. Hyperpolarisering: I noen tilfeller kan membranpotensialet kort overskride hviletilstanden, noe som resulterer i hyperpolarisering. Dette skjer på grunn av den fortsatte utstrømningen av kaliumioner.
7. Repolarisering til hvilepotensial: Til slutt går membranpotensialet tilbake til sin normale hviletilstand, og fullfører aksjonspotensialsyklusen i SA-noden. Dette setter tempoet for den elektriske aktiveringen av hele hjertet, og koordinerer sammentrekningene av hjertekamrene.
Den spontane genereringen og forplantningen av aksjonspotensialer i SA-noden initierer den elektriske hjertesyklusen og fungerer som den primære mekanismen for å regulere hjertefrekvensen og sikre riktig koordinering av hjertesammentrekninger.